Artikkelarkiv

I fem år hadde Hege Veiby kraftige og plagsomme blødninger. Flere ganger fikk hun høre at dette kunne være en del av overgangsalderen. Da det til slutt ble tatt en prøve av livmorslimhinnen, viste det seg at Hege hadde livmorkreft.

Gynkreftforeningen ber Stortinget sikre en HPV-vaksine med bredere beskyttelse, bedre tilgang til hormonbehandling for kvinner som kommer i overgangsalder på grunn av kreftbehandling, og bedre oppfølging av senskader.

Vi fortsetter vår serie der vi presenterer alle lokallagene i Gynkreftforeningen, denne uken blir vi bedre kjent med lokallaget i Harstad og omegn.

En gentest av svulsten kan vise hva som driver kreften, og gi pasienter med spredning flere behandlingsmuligheter. Kreftforeningen har laget en film som forklarer hvordan det foregår.

Da 25 år gamle Vanja Stensrud oppsøkte fastlegen med kløe og et sår i underlivet, fikk hun beskjed om at det «nok bare var sopp». I virkeligheten var det starten på et svært alvorlig forløp med vulvakreft.

Et flertall stemte 6.oktober for et forslag om at regjeringen skal få på plass en HPV-vaksine som beskytter bredere mot HPV-relatert kreft og sykdom. - Gynkreftforeningen har lenge krevd at dagens vaksine byttes ut med Gardasil 9. Nå forventer vi at vedtaket følges opp, sier Jorun Stallemo, leder i Gynkreftforeningen.

Professor Marit Solbjør ved NTNU har fått 3 240 000 kroner i forskningsmidler fra Stiftelsen DAM til prosjektet «HPVhjem: oppfølging og informasjonsbehov ved hjemmetest i livmorhalsscreening». Gynkreftforeningen står som søkerorganisasjon.

Vi har laget en enkel selvtest der du kan sjekke hvor mye du faktisk vet om symptomer på gynekologisk kreft – og hva du bør være ekstra oppmerksom på selv. Jo tidligere gynekologisk kreft oppdages, jo bedre er sjansene for å bli frisk. Ta #kjennetter-testen nå!

Behandlingen av gynekologisk kreft har gjort store fremskritt de siste 25 årene, og flere overlever enn noen gang før. Likevel sier 80 prosent av dem som er behandlet at de har senskader, og 40 prosent har falt ut av arbeidslivet. I denne dokumentarfilmen, laget i anledning Gynkreftforeningens 25-årsjubileum, møter du pasienter og fagfolk som forteller om livet etter kreft.

Blir kvinner med symptomer på gynekologisk kreft utredet godt nok? Har Norge valgt riktig HPV-vaksine? Og får pasientene rask nok tilgang til ny behandling? Nå kan du se opptaket fra Gynkreftforeningens debatt på Arendalsuka.

I mange år fikk Kjersti Knudsen (51) beskjed om at underlivsplagene skyldtes muskelknuter, og at de nok ville roe seg når hun kom i overgangsalderen. Det ble gjort flere undersøkelser, men ingen tok prøve av livmorslimhinnen – før en gynekolog i Tromsø i fjor høst besluttet å gjøre det, «for sikkerhets skyld». Prøven viste et forstadium til livmorkreft. I dag er hun operert og kreftfri.

I over to år hadde Cecilie Bårtvedt (38) fra Haugesund diffuse smerter, ubehag i underlivet og uregelmessige blødninger – uten at noen koblet det til gynekologi. Verken leger eller Cecilie selv tenkte i den retningen, før en venninne til slutt foreslo at hun burde sjekkes av gynekolog. Da hadde hun allerede levd med symptomene i over to år – og det viste seg å være livmorkreft.