Vi oppretter Spleis for å sikre klinisk forskning på gynkreft

Støtt Spleisen vår!

Kliniske studier innen gynekologisk kreft er organisert under Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft som er vedtatt nedlagt. Verken helseministeren eller helseforetaket ser ut til å forstå alvoret i situasjonen og bevilge nok penger til å opprettholde kompetansetjenesten. Nå står rekruttering av nye studier i fare, og kompetent personell har begynt å se seg om etter andre jobber. I hovedsak mangler kompetansetjenesten 5 millioner kroner for å opprettholde dagens virksomhet. 

-  Dette er en sak Gynkreftforeningen har vært involvert i over lang tid. Nå er vi altså kommet dit at vi må opprette en Spleis for å se om vi kan få inn nok midler til å sikre en trygghet for at det fantastiske arbeidet med å bygge opp en studieenhet innen gynekologisk kreft videreføres. Selv om jeg i utgangspunktet mener at dette er midler som bør bevilges over statsbudsjettet, sier Gynkreftforeningens leder Siri Berg.

Tatt opp i Stortingets spørretime

I Stortingets spørretime 6.desember stilte stortingsrepresentant Bård Hoksrud, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Frp, helseminister Ingvild Kjerkol følgende spørsmål:
Hva vil helseministeren gjøre for å videreføre et nasjonalt senter som koordinerer forskningen og rekrutterer til kliniske studier innen gynkreftområdet?  

Svaret fra helseministeren var uforpliktende. Ministeren mente at arbeidet med kliniske studier gjennomføres uendret og at Oslo Universitetssykehus har fortalt til henne at det finnes midler i 2024 til å lønne studiesykepleiere som i dag og at man etter dette må finne ekstern finansiering samt interne midler fra andre steder for å videreføre den kliniske forskningsaktiviteten. Ministeren holdt fast ved nedleggelse av Kompetansetjenesten som forskriften tilsier skal ha en levetid på ti år, men påpekte at denne nå skal omgjøres til et nasjonalt kompetansenettverk hvor Helse Sør-Øst har fått 2 millioner kroner til å drifte dette. 
− Det vil være penger å hente til forskning på gynekologisk kreft fra andre kilder. Det er forskjell på drift av nettverket og dagens Kompetansetjenesten med 2,5 millioner kroner. Det fremstilles som om dette er veldig dramatisk. Vi har ikke senket ambisjonen om kliniske studier, sa Kjerkhol i sitt tilsvar. 

Fjernt fra virkeligheten sier leder for kompetansetjenesten

− Dette stemmer ikke med den virkeligheten jeg møter i min jobb som leder for den vedtatt nedlagte kompetansetjenesten, sier Kristina Lindemann. Kun en del av de midlene som kommer med nettverket kan brukes sentralt i Helse Sør-Øst og midlene kan utelukkende brukes til kompetansebygging. Nettverket sikrer ikke kliniske studier i fremtiden. Vi har i år inkludert mer enn 50 gynkreftsyke kvinner i behandlingsstudier, enda flere i oppfølgingsstudier. Driften er sårbar når det ikke ligger en rammefinansiering til klinisk forskningsinfrastruktur i bunnen. Jobben med kliniske studier krever høy kompetanse og når for eksempel sykefravær ikke kan kompenseres med innleie blir vi fryktelig sårbare. Det oppstår situasjoner hvor vi faktisk må stoppe inklusjon i enkelte studier, sier Lindemann.

Hun fastholder at hadde de hatt en langsiktig forutsigbarhet på finansiering av en grunnbemanning i studieenheten, så kunne de neste år doblet antall gynkreftsyke som kunne blitt med i studier.

− Vi som jobber i dette fagmiljøet har ikke fått noen signaler om at dette vil være på plass, sier Lindemann.