– Alle burde få muligheten til å delta i studie!
Da Marit Bjørge (48) fikk tilbakefall av livmorhalskreft fikk hun først beskjed om at det ikke var mer legene kunne gjøre. Så kom forespørselen om å bli med en klinisk studie. – Studiedeltakelsen har gitt meg, og familien min, livshåp og en voldsom trygghet.
Syv år etter at Marit ble operert for livmorhalskreft fant legene en ny svulst.
– Svulsten var nesten 4 cm stor og satt i overgangen mellom skjeden og der jeg var sydd sammen syv år tidligere. Denne gangen kunne svulsten ikke opereres ut, og stråling var heller ikke aktuelt. Da jeg fikk beskjeden måtte jeg legge meg ned på gulvet, i løpet av sekunder hadde jeg fått en dødsdom. Det var et voldsomt sjokk. Da jeg kort tid etterpå fikk fortalt at det kunne være en aktuell studie ved Radiumhospitalet for meg, så fikk jeg umiddelbart håpet tilbake. Både min mann og jeg var aldri i tvil om jeg skulle takke ja til å delta!
Lovende respons
Trebarnsmoren Marit har gjennom de siste 2,5 årene vært inkludert i en studie ved Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi ved Radiumhospitalet, i regi av overlege Kristina Lindemann. Her har hun fått immunterapi i kombinasjon med cellegift og medisinen Avastin. Standardbehandlingen for kvinner som får tilbakefall av livmorhalskreft var denne gangen kun cellegift, og disse pasientene har normalt sett en veldig dårlig prognose.
– Jeg har respondert veldig bra! Nå har jeg det legene kaller et «stabilt sykdomsbilde». Svulsten har krympet så mye at den nesten ikke er synlig på bilder, og det har ikke vært bevegelse på to år. Jeg føler meg så frisk at jeg glemmer litt at jeg har kreft, forteller Marit.
Trygghet og håp
I tillegg til å gi håp og muligheten til å prøve ut en annen behandling, så har studiedeltakelsen gitt Marit enormt med trygghet.
– Jeg ønsket ikke å vite noe om min prognose, jeg ville bare ha en plan å forholde meg til, og det fikk jeg i studiet, alt var strukturert etter punkt og prikke. Jeg fikk en fast sykepleier å forholde meg til, fulgte et fastsatt behandlingsopplegg og fikk fantastisk oppfølging. Etter å ha stått på immunterapi i 2,5 år måtte jeg slutte på det i fjor sommer på grunn av problemer med tarmen.
Hver tredje måned er Marit inne til kontroll med CT-bilder, i forkant kjenner hun ofte på litt «vondter» i kroppen.
– Slik vil det nok være fremover. Men, mellom kontrollene er livet helt topp, jeg har en egen evne til å ikke tenke på kreften.
Like muligheter for alle
Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi på Radiumhospitalet har gjennom de siste årene blant annet bidratt til at vi har fått flere kliniske studier innen gynekologisk kreft. Tjenesten sikrer også kompetanse på kliniske studier nasjonalt. Nå er det besluttet at Kompetansetjenesten skal erstattes av et nasjonalt kvalitetsnettverk med drastiske nedskjæringer i budsjett og hverken Oslo universitetssykehus eller Helse Sør-Øst vil sette av ressurser til å videreføre studiesenteret.
– Det er en svært fortvilt situasjon. Her blir vi tilskuere til at helseregionene krangler om hvem som skal bære kostnadene, som i realiteten er småpenger, for å sikre grunnbemanningen til et nasjonalt, klinisk forskningssenter dedikert til forskning på gynkreft. Det er rett og slett livsviktig at vi får etablert en ny langsiktig og nasjonal organisering for å sikre fortsatt vekst i antall kliniske studier på gynkreft i Norge, sier Siri Berg, leder i Gynkreftforeningen.
Marit Bjørge ønsker at andre skal få samme muligheter som hun selv har fått.
– Jeg er enormt takknemlig for mulighetene jeg har fått i studiet ved Radiumhospitalet. Vi er et så rikt land at det er uhørt at ikke alle skal få like muligheter. Alle pasienter som er egnet for å delta i en studie burde få sjansen, sier Marit.
Tekst: Rannveig Øksne