Satsning på kvinnehelse ble det gjennomgående temaet under vår debatt

I debatten hadde leder i Gynkreftforeningen Siri Berg med seg Arbeiderpartiet sin kvinnehelse­politiske talsperson, Kamzy Gunaratnam, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Bård Hoksrud, leder av faggruppe gynekologi i Allmennlegeforeningen, Marianne Natvik, og gynekolog og overlege ved Radiumhospitalet Torbjørn Paulsen.

Klare signaler om at kvinnehelse skal prioriteres

Kamzy Gunaratnam løftet frem flere området hun mener vil bidra til å heve tilbudet for kreftpasienter, også etter ferdigstilt behandling. Blant annet at Regjeringen kommer med en kreftstrategi i 2024, den vil ha ennå større fokus på oppfølging etter kreftbehandling, og den vil følge EU sin kreftplan som også har fokus på kreftpasienters livskvalitet under og etter behandling. Gunaratnam trakk frem også fastlegetjenesten og hvor viktig det er å heve kompetansen for å sikre at fastleger vet når de skal henvise pasienter til riktig instans.

– Forskning er det aller viktigste, gjennom regjeringens langtidsplan for høyere utdanning, gjennom de  regionale helseforetakene og gjennom Norges forskningsrådet har det vært gitt klare signaler om at kvinnehelse skal være veldig høyt prioritert i forskningen, sa Gunaratnam.

Kritisk til nedlegging av Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft

Selv om Bård Hoksrud, i stor grad, var enig med Gunaratnam i sin innledning, så trakk han frem noen bekymringer.

–  Min bekymring er at vi, på Stortinget, prater om kvinnehelse og viktigheten av kvinnehelse, og så legger man ned Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft! Dette med kliniske studier er så utrolig viktig, og kanskje spesielt i forhold til senskader.

Rehabiliteringstilbudet var også et område Hoksrud trakk frem som bekymring. Eksempelvis i Helse Sør-Øst, hvor man nå i ferd med å legge om tilbudet slik at mest mulig av rehabiliteringen skal skje der pasienten bor, eventuelt i samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hoksrud ytret uro rundt om man på veien mister både kompetanse og reduserer tilbudet.

Manglende helhetstenkning

-  Med denne debatten er vi mest fornøyd med å få satt fokus på den manglende helhetstenkingen. Eksempelvis diskusjonen rundt utgifter knyttet til utrydning av  livmorhalskreft. Dersom man hadde gjort dette med et fem-års perspektiv, så vil det koste samfunnet 450 millioner, kontra utgifter til behandling av nye livmorhalskrefttilfeller, som dreier seg om rundt 300 tilfeller per år.  Eller ved å se nærmere på samfunnsøkonomien i den manglende satsningen på behandling og forskning på senskader, kontra alle som må gå ut av arbeidslivet. I tillegg er vi godt fornøyd med å få satt fokus på hvor viktig forskning og kliniske studier er for vår pasientgruppe, det fikk vi godt frem og det er noe vi har tro på at politikerene tar med seg tilbake i sitt arbeid, sier Siri Berg. 

Vil fortsette å invitere til debatt

-  Tett kontakt med helsepolitikere, blant annet ved å invitere til debatter, er en del av vårt langsiktige politiske påvirkningsarbeid. Vi er er mget fornøyd med å få med politikere fra Helse- og omsorgskomiteen i debatten på denne kunnskapsdagen, under Arendalsuka i fjor hadde vi med oss Ap sin helsepolitiske talsperson Tove Elise Madland, og Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson i MDG. Å invitere til debatter rundt de temaene som er viktig for oss er noe vi ønsker å fortsette med.  Vi er i gang med å planlegge årets tur til Arendalsuka, der vil vi også satse på å få med oss politikere i debatt. Kanskje kan vi klare å få med Helseministeren? sier Siri Berg.