Hvor høyt skal vi rope?
I fjor kom Kvinnehelseutvalgets rapport på kvinnehelse som pekte på de store forskjellene mellom kjønnene og som bekreftet at kvinnehelse har lav status i Norge. Gynkreftforeningen jobber for å fremme kvinnehelse hver dag: gynkreftstudier må prioriteres, det må satses mer på oppfølging av senskader og vi må få fortgang i utryddingen av HPV og livmorhalskreft! Vi savner fremdrift og forpliktende prioriteringer hos helsemyndighetene!
Foreløpig er Kvinnehelseutvalgets utredning «Den store forskjellen» sendt på høring, og er nå under behandling. Vi i har selvfølgelig sendt inn vårt svar på denne høringen, men vi venter utålmodig.
Helseministeren fortalte i november om tiltak som er gjort, i stor grad rettet mot svangerskaps-, føde- og barseltilbudet. Det gleder vi oss over, misforstå oss rett. Kjerkhol skriver også: Samtidig er det vanskelig å sortere ut de vel 400 milliarder kronene som brukes i helsetjenesten på «mannehelse» eller «kvinnehelse».
I utredningen fra Kvinnehelseutvalget foreslås helt konkret at det skal settes av én milliard kroner til kvinnehelse. Vi håper regjeringen vil forplikte seg til å øremerke én milliard for å gi kvinnehelse i Norge et helt nødvendig løft!
Vi er imidlertid bekymret. Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft er vedtatt nedlagt. Rekruttering av nye studier på gynkreft står i fare, og selv om både fagmiljøet og vi roper, får vi uforpliktende svar. I Stortingets spørretime 6.desember svarte helseministeren at tjenesten skal omgjøres til et nasjonalt kompetansenettverk, noe vi er redd vil føre til det blir færre studier på gynkreft i Norge, som igjen betyr at færre kvinner med gynkreft får mulighet til å delta i studier.
I vårt høringssvar til NOU 2023: 5 Den store forskjellen løfter vi også frem det store behovet for bedre oppfølging av senskader. 80 prosent av kvinner som blir behandlet for gynekologisk kreft sliter med senskader i etterkant. Det er positivt at det den siste tiden er etablert Senskadepoliklinikker ved flere sykehus rundt i landet, men kapasiteten hos disse er for lav. Oppfølging av senskader må gis som et langsiktig tilbud med spesialister innen området fra spesialistsykehuset flere år etter at kreftbehandlingen er over.
Med dagens kunnskap om hvordan vi kan utrydde livmorhalskreft har regjeringen en helt unik mulighet til å fjerne denne kreftformen som fortsatt rammer 300 kvinner årlig. Livmorhalskreft tar både liv og krever ofte omfattende behandling. I Sverige er målet å utrydde livmorhalskreft innen fem år, i Norge har Kreftregisteret sine forskere lagt frem tiltak som kan utrydde HPV og livmorhalskreft innen ti år. Allikevel er helsemyndighetenes mål å utrydde kreftformen innen 2039. For oss er dette fullstendig uforståelig, og nok et tegn på at kvinnehelse ikke blir prioritert
Tekst: Rannveig Øksne