Livet er et usikkert prosjekt
– Skal du bruke livet ditt til å leve eller skal du bruke det til å ikke dø? Det er to helt forskjellige mål, påpeker Ingvard Wilhelmsen.
Ingvard Wilhelmsen er kjent som hypokonderlegen, etter at han for snart 30 år siden startet landets første hypokonderklinikk. Han er også kjent som professor emeritus og spesialist i indremedisin og psykiatri, og har nyttige råd som kan komme godt med både under og etter koronatiden.
– Hva er dine beste tips for ikke å la seg lamme av smitte-sykdoms-angst, men snu tankene til noe positivt?
– Det er ikke egentlig et spørsmål om å snu tanker, det handler først og fremst om hvordan du velger å forholde deg til usikkerhet og risiko. Hvilke tanker du får under eller utenom en pandemi, for eksempel etter å ha fått en alvorlig sykdom, er i veldig stor grad avhengig av hvordan du forholder deg til den situasjonen du faktisk er i. Det meste i livet er ukontrollerbart, det eneste vi kan ta full kontroll på er våre egne holdninger og handlinger, påpeker Wilhelmsen.
Han anbefaler folk å velge holdninger som er nyttige for dem. Det som hjelper deg å nå målet ditt, er noe hver enkelt må sette for seg selv.
Den velplasserte angsten
Hvis man har som hovedanliggende å ikke bli smittet, vil det prege hvilke tanker man får når man leser nyheter, hvordan man oppfører seg, i hvor stor grad man isolerer seg og hvor villig man er til å utsette seg for risiko. Det vil avføde mange tanker, spekulasjoner og bekymringer.
– Man skal ikke leve angstfritt, ellers blir man påkjørt i første lyskryss. Angst kan redde livet ditt hvis den er velplassert, men angsten skal føre til nyttig handling ikke grubling, i følge hypokonderlegen.
Hvis målet er å ha det så godt som mulig inntil videre, med minst mulig unødvendig angst, vil man i større grad være villig til å tåle usikkerhet og risiko. Fordi man vet at det er noe man ikke kommer seg unna uansett.
– Verden er et usikkert sted både før, under og etter en pandemi. Du må være villig til å leve med usikkerheten, oppfordrer Wilhelmsen.
Alltid en «second chance»
Finnes det så en mental teknikk for hvordan man kan lære seg dette?
– Teknikken er å undersøke hvilke holdninger man har. Det ikke alltid noe vi er klar over selv, vi er bare livredde uten å skjønne at det bygger på en holdning vi kan endre.
Wilhelmsen møter mange som tror de ikke kan endre på hvordan de ser på livet, når de har vært sånn i 20 år.
– Tanken om at du er for gammel til å endre deg, er en holdning som vil få rett hvis du beholder den. Vi får alltid en «second chance», vi kan alltid endre holdning og adferd, ingen kan nekte oss det, påpeker han.
Velger du en ny holdning er det viktig å vite en ting, i følge Wilhelmsen.
– Følelsessenteret i hjernen forstår ikke norsk, men det forstår handling. Hvis du for eksempel velger å stole på ektefellen, kan du ikke bare si «jeg stoler på deg», du må oppføre deg som om du mener det, ellers blir det bare teori. Det gjelder alt. Er du villig til å leve med risiko, må du tørre å kjøre bil og ta fly og gå på besøk osv. Eksponering gjør at du ser at det stort sett går fint.
Sidespor i sinnet
Å identifisere katastrofetanker er en teknikk som kan hjelpe en på rett vei. Såkalte «tenk om-tanker»
– Det er ikke katastrofetankene som er problemet. Har du hatt en alvorlig sykdom, er det nesten unormalt å ikke lure på om du får tilbakefall. Har du barn er det helt vanlig å bekymre seg. Skal du bli kvitt slike tanker må du vente til du blir dement, påpeker Wilhelmsen.
Problemet med katastrofetanker er at svaret ligger i fremtiden.
– Du kan forsterke de hvis du begynner å gruble, eller gi de mer kraft og næring ved å prøve å fortrenge de. Kunsten er å klare å ha alle disse katastrofetankene i hodet, men kjøre de inn på noen sidespor i sinnet. Slik at det blir god plass til hovedsporene og målene du har satt deg for hva du vil bruke livet ditt til. Skal du bruke livet ditt til å leve eller skal du bruke det til å ikke dø? Det er to helt forskjellige mål.