Tiden etter utskrivning oppleves som brutal for mange
Hvordan oppleves det å være ferdigbehandlet for gynekologisk kreft, og hvilken oppfølging trenger man fra helsevesenet? Ny studie viser at for mange er den første tiden forbundet med frykt.
Som en del av sitt doktorgradsarbeid har Sigrund Breistig, i samarbeid med sine veiledere Ragnhild Johanne og Kari Marie Thorkildsen, skrevet en artikkelen Gynekologiske kreftoverleveres erfaringer og ønske om oppfølging etter nylig behandling. Her forteller 20 kvinner om hvordan de ønsket oppfølging etter behandling for gynkreft, basert på deres erfaringer fra de første dagene etter utskrivning.
- Selv om de fleste kvinnene opplevde å bli godt ivaretatt under behandlingen, opplevdes overgangen fra behandling til utskrivning som brutal. Mange kvinner opplevde plutselig å være alene med kroppsforandringer og eksistensielle endringer de ikke forventet.
Frykten for gjentakelse av kreften overskygget gleden mange hadde forventet å oppleve når de var ferdige med behandlingen. Fysiske endringer forsterket frykten, da mange assosierte dem med tilbakefall. Skrekken som kvinnene beskrev var uavhengig av type gynkreft, behandling og alvorlighetsgrad, forteller Breisteig.
Breisteig fant at kvinnene ønsket at de var blitt kontaktet av helsepersonell umiddelbart etter utskrivning (og frem til første kontroll etter ca. 3 måneder) som oppfølging.
- I dette ønsket handlet det om å få bekreftet at endringene de opplevde var normale og ikke et tilbakefall, få veiledning om hva de selv kunne gjøre for å lindre smerter eller mestre livet etter kreft og snakke om bekymringer med noen som hadde kunnskap og som ikke var nærstående.
At informasjon ikke gis med mindre man spør, er siste tema i funnene fra studien. Der kvinnene som er intervjuet forteller om manglende informasjon fra helsetjenestene etter behandling.
- Flere foreslo å lete etter informasjon på internett, noe som var både krevende og skremmende da dette også kunne bety deprimerende spådommer for fremtiden.
- Mange av våre medlemmer vil dessverre kjenne seg igjen i funnene til forskerne. Frykt og engstelse vet vi mange opplever i den omveltende prosessen gynekologisk kreftbehandling ofte er. Vi er takknemlige for at dette forskes på, og har stor tro på at dette kan være med på å synliggjøre behovene for helsemyndigheter og helsepersonell. Bedre og tettere oppfølging etter utskrivning vil kunne bidra til for eksempel å forebygge psykiske senskader, som vi vet mange sliter med. Gynekologisk kreftbehandling er ofte tøff og omfattende, og medfører betydelig tap at livskvalitet for de som blir friske av kreftsykdommen, det er derfor svært viktig at vi støtter og forebygger på de områdene vi kan, sier Siri Berg, leder i Gynkreftforeningen.