Stråleskadene begrenser Heidi i hverdagen

Heidi hadde livmorhalskreft uten spredning, under behandlingen fikk hun stråling mot hele bekkenet. Strålingen har resultert i store skader på tarmen.  I 2014, to år etter at hun var ferdig behandlet for kreften, starter problemene for alvor.

– Jeg trodde jeg hadde fått tarmkreft!

Etter en biopsi av livmorhals i etterkant av kreftbehandlingen fikk Heidi blødninger fra tarmen. Stråleskadene ble oppdaget i forbindelse med en koloskopi for å undersøke blødningene nærmere, der legene oppdaget store sår i endetarmen.
– Da jeg fikk blødinger var jeg sikker på at det var tarmkreft – jeg trodde jeg kom til å dø! På den siste samtalen jeg hadde på sykehuset i forbindelse med livmorhalskreftbehandlingen  ble ikke stråleskader nevnt. Da jeg fikk vite at det var stråleskader jeg hadde så ble jeg selvfølgelig beroliget, uten at det egentlig gjorde situasjonen min bedre. 

Nedadgående spiral

Matintaket ble mer og mer problematisk for Heidi.
– Det startet med melkeprodukter, så ble det bare verre og verre, det var mer og mer mat jeg ikke tålte. På kort tid gikk jeg ned 10 kg – jeg turte ikke å spise noen ting. Jeg merket det også på psyken og måtte få sovemedisiner. Til slutt endte jeg opp med selvmordstanker. Det føltes mye verre enn da jeg fikk kreftdiagnosen, fordi jeg følte jeg ble satt i en situasjon uten noe som helst nettverk rundt meg som fanget meg opp.  

Gått ut over økonomien

Heidi har brukt masse penger på både privat psykolog, og private leger, fordi hun opplevde å ikke bli tatt på alvor. Etter hvert opplevde hun at fastlegen lærte seg mye om stråleskader, som har vært positivt for henne.

–  På private behandlinger anslår jeg å ha brukt 350 000 totalt. Uten at det har gjort meg frisk, så har det hjulpet med å sette ting i perspektiv og blant annet med å registrere alt jeg spiste slik at jeg fikk systematisert hva jeg ikke tålte.

Bedre oppfølging i dag

Etter å ha forsøkt mange forskjellige behandlinger er Heidi nå kommet på senskadeavdelingen ved Radiumhospitalet. Der har hun fått beskjed om at hun burde vært henvist dit mye tidligere.
På sikt ønsker hun seg en fekal transplantasjon, og er i prosess for å bli henvist til Rikshospitalet for vurdering. Det neste på listen over undersøkelser tror hun blir en kapselendoskopi, der man ser nærmere på tynntarmen.

Lever restriktivt

–  Før jeg fikk stråling hadde jeg aldri opplevd å ha mageproblemer. Slik livet mitt er nå må jeg alltid vite hvor nærmeste toalett er. Jeg har alltid dopapir i bilen, og har vært nødt til å gjøre «mitt» på rasteplasser, bak trær og biler. Det føles utrolig nedverdigende, samtidig som det gjør reiser nærmest umulig.

Kostholdet til Heidi består av kun hardkokte egg, gjennomstekt oksekjøtt og kylling, og kokte poteter.
– Når jeg holder meg til kun disse matvarene så klarer jeg å holde diaré og blødninger noenlunde unna.  Egentlig er jeg veldig glad i grønnsaker, så det er et stort savn! I tillegg er det vanskelig å være sosial, for eksempel å spise middag med andre. Jeg savner virkelig å kunne kose meg med mat og drikke!

Heidi henter mye styrke til å holde seg gående gjennom dyrene sine, hun har hester og hunder. Selv om senskadene har ført til at hun måtte legge ridningen på hylla for godt. Men hun sliter med å se lyst på fremtiden.

– Jeg har et håp om at legene på Radiumhospitalet skal hjelpe meg med nye muligheter, men alle disse årene med stråleskader har ført til at det er vanskelig å holde håpet oppe.