Leve, ikke bare overleve
Tonje Bohlin er gynekolog og fagansvarlig overlege for gynekologisk kreft ved Sykehuset i Tønsberg, og kan mye om de bivirkningene og senskadene som oppstår etter behandling av gynekologisk kreft.. Hun er også en engasjert og dyktig formidler.
− I Tønsberg har vi flere hundre kreftpasienter gjennom gynekologisk poliklinikk hvert år. Vi samarbeider med Radiumhospitalet i Helse Sør-Øst, og vi ivaretar oppfølgingen av pasientene videre også etter at de er avsluttet på Radiumhospitalet. Da er det viktig for oss å spre kunnskap om senskader og gi praktisk informasjon om dette, forteller Tonje Bohlin til Afrodite.
Det er knyttet skam og tabu til mange av senskadene etter gynekologisk kreft, og Tonje og kollegaene hennes vil gjerne snakke åpent om det som kan ramme kvinner etter behandling. Mange av pasientene har ikke mye energi til å reise langt for å få medisinsk hjelp mot senskader, derfor har sykehuset i Tønsberg opparbeidet god oversikt over hva som finnes av tilbud i distriktet. Hun er glad for at Gynkreftforeningen arrangerer fagdager rundt i landet og henter inn lokale foredragsholdere. Det hjelper pasientene til å finne kompetanse så nære hjemmet som mulig.
Tre av fire overlever kreft
Tre av fire overlever kreft i Norge, og i 2021 var det 326 145 mennesker som hadde kreft eller hadde hatt en kreftsykdom.
− Før i tiden var holdningen at du skulle være takknemlig for å ha overlevd kreft. Men nå må vi forvente at livskvaliteten skal forbedres etter endt behandling.
Noen har en tidlig kreft som heldigvis blir oppdaget og får en kikkhullsoperasjon. Ved eggstokkreft er standardmetoden laparotomi med store åpne operasjoner. Dette er veldig omfattende inngrep, der man fjerner alt av underlivsorganer, ofte tarmreseksjoner, og noen ganger milt og deler av leveren.
Individtilpasset cellegift avgrenset stråling
− Individtilpasset behandling er kommet inn i kreftbehandlingen, og vi ser at det kan redusere bivirkninger og senskader, da dette har mye å si for livskvaliteten etter behandlingen.
Individtilpasset cellegiftbehandling innebærer at man i dag tar større hensyn til hvilken behandling som har dokumentert best effekt for den enkelte svulst, samt en vurdering av bivirkningsprofil og hvor mye pasienten faktisk kan tåle. Det er også et bredere utvalg av preparater å velge i. Når det gjelder stråling, har kompetansen økt og utstyret blitt mer avansert. Ved hjelp av CT kan man dosere akkurat riktig og treffe mer presist, og dermed redusere påvirkningen av naboorganer som blære og tarm. Ved palliativ stråling gis store doser mot mindre områder.
− Hva så med pasienter som får både kirurgi, cellegift og strålebehandling? Det har skjedd et skifte i behandlingen av blant annet livmorkreft. Da jeg begynte på Radiumhospitalet i 2006 fikk disse pasientene en slik kombinasjon. Man så at livskvaliteten ble veldig mye dårligere på grunn av mer senskader etter kombinasjonsbehandling. Forskning har kommet frem til at det er trygt å ikke gi alle tre modalitetene samtidig, og det gir gevinst i færre senskader.
Sparer lymfeknutene
Det samme gjelder det som heter lymfeknuter. I stedet for å operere bort alle lymfeknutene hos alle, for sikkerhets skyld, tar man én vaktpostlymfeknute, og sjekker om det er kreft i denne før man eventuelt opererer bort flere. Studiene viser at overlevelsen er lik, og når man sparer lymfeknuter blir det mindre forekomst av lymfødem etter behandlingen.
Kognitive plager – bedre med trening
Tonje Bohlin forteller at man kan få nedsatt konsentrasjonsevne, dårligere hukommelse og dårligere evne til å planlegge etter behandling. Det viser seg heldigvis at det er høy sannsynlighet for bedring etter ett år.
− Vi har dessverre ingen medikamenter mot dette, men det finnes kurs og tilrettelegging der blant annet trening og fysisk aktivitet er med å trene opp de kognitive utfordringene. Du kan lære teknikker for å mestre det at hodet «ikke henger helt med», forklarer Tonje Bohlin.
Nevropati
Nevropati er også en vanlig senskade. Da oppstår nummenhetsfølelse, «putefølelse», prikking og stikking i både fingre og tær. Noen får også smerter, og det kan medikamentene Neurontin og Lyrica hjelpe mot.
− Vi leger må informere kvinnene som får cellegift om at de må gi beskjed om symptomene på nevropati dersom det oppstår. Da kan vi tilpasse eller endre cellegift i forsøk på å unngå at dette blir verre. For dette kan være en varig bivirkning når det først har satt seg skikkelig.
Blæren
− Blæren er veldig kompleks, og det er mye som kan påvirke blærefunksjonene, som trykk fra store svulster slik at blæren ikke klarer å fylle seg helt opp. Samtidig vil behandlingen være tøff mot slimhinnen i blæren. Blærevegg og lukkemuskelen kan skrumpe, bli stivere og vi føler vi må tisse hele tiden. Mange får akutt vannlatingstrang, urgency, og irritasjon i blæren.
Inkontinens, retensjon, hyppig vannlating, smerter under vannlating, stadige urinveisinfeksjoner, blødninger fra blæreslimhinnen og fistler er andre plager som følge av behandling.
− Lokale østrogen har kommet tilbake som et godt hjelpemiddel, som vi nå vet er mye tryggere å bruke enn det man tidligere antok. Kvinner med tidlig stadier av livmorkreft eller eggstokkreft kan få dette uten noe øket risiko for tilbakefall, forklarer Tonje. Livskvaliteten er en viktig grunn for å gi østrogen, sier hun.
Fistler
− Fistler er en komplikasjon som påvirker livet betydelig. Fistler er åpninger mellom organene der det siver ulike kroppsvæsker ut. Det kan være fra tarmen til skjeden eller fra blæren og ut i vagina, så urinen renner ukontrollert. Det kan også være fra livmor til blære eller rektum. Dette er skader som er vanskelig å operere ettersom de forekommer i vev som ikke gror godt på grunn av tidligere kirurgi, strålebehandling og dårlige slimhinner.
Utlagt tarm med stomi eller utlagt urinledere er en løsning, men som dessverre har stor konsekvens for kvinnene.
Kjønnsorganene
Stråling, operasjoner og cellegift kan føre til såre og tørre slimhinner i skjeden, av og til med smertefulle sprekkdannelser og sår som blør lett. Skjeden kan bli stiv og trang og gi smerter ved samleie, og noen får ikke gjennomført penetrasjon. Dersom eggstokkene har blitt bestrålt, kommer kvinnen i overgangsalder og hun vil ikke lenger kunne få barn.
− Det er viktig med åpenhet, at helsepersonell spør og snakker om det. Noen «kobler fra» og tenker at samleie er jeg ferdig med for alltid.
Lymfødem
Tonje Bohlin kommer inn på senskaden lymfødem. Lymfødem er hevelser i nedre delen av buken, i ytre kjønnsorganer, lysken eller i bena. Det kan også oppstå hudinfeksjoner i de rammede områdene. Jo flere lymfeknuter man har tatt og jo mer stråling man har tatt, jo større er faren for lymfødem. Man bør følge med og kontakte lege om det oppstår høy feber, hudinfeksjoner og hevelser.
Fatigue
En av tre kreftoverlevere har fatigue i hverdagen – denne fysiske, emosjonelle eller kognitive utmattelsen som ikke står i forhold til daglige aktiviteter og som ikke blir bedre av hvile.
− Det gjelder å finne balansen for hva du klarer. Det finnes informasjon som gis rett etter behandling, fatiguekurs og lærings- og mestringskurs.
Gynkreftoverlevere er noen av de tøffeste og sterkeste kvinnene jeg møter, avslutter Tonje Bohlin.