I samme båt

Da hun ble syk for 11 år siden, trodde legen det var slitasjegikt. Ved neste legebesøk et års tid senere, fikk Janniche Jensen Kolbergsrud derimot beskjed om å dra rett til sykehuset. Det som hadde fortont seg som rygg og hofteplager, viste seg å være livmorhalskreft som nå hadde utviklet seg til stadium 4. Svulsten var på størrelse med en appelsin.

– Det var en heftig beskjed å få, men jeg husker ikke så mye fra denne tiden fordi jeg var så dårlig. Jeg var jo på en måte nesten død, forteller Janniche.

Nettopp denne livserfaringen tror hun kommer godt med i rollen som likeperson. At man er et levende bevis på at ting tross alt kan gå bra, selv om man får en sjokkerende sykdomsbeskjed.

– Håpet en likeperson gir er viktig. Selv om man kanskje har noen skavanker som følge av behandlingen man har fått, kan man leve et veldig godt liv, påpeker hun.

Selve behandlingsopplegget Janniche har gått igjennom har nemlig vært heftig. Etter runder med cellegift og stråling fikk hun tarmslyng og måtte fjerne store deler av tarmen.

– Det rare er at det aldri var snakk om noen likeperson knyttet opp mot kreftsykdommen, men da jeg fikk midlertidig utlagt tarm, fikk jeg derimot tilbud om det, forteller Janniche.

Hun mener leger og kreftkoordinatorer har en lang vei å gå for å bli bedre til å opplyse om likepersontjenesten. Dette er spesielt viktig for folk som bor avsidesliggende med lang vei til tilbud som Vardesentre, ifølge Janniche. Å legge ut brosjyrer og informasjonsmateriell på venteværelser er annen ting som kan hjelpe til at flere får benyttet seg av tjenesten.

– Hvorfor er det så viktig å få snakket med en likeperson?

– Mange som rammes av kreft vet veldig lite om tilstanden sin. Ofte er man så dårlig at man heller ikke oppfatter så mye av det legene sier. Når man har kommet seg litt mer «ovenpå» er det veldig allright å få snakket med noen som har vært igjennom noe av det samme.  En likeperson blir en du kan identifisere deg med. Har man ikke kjent kreftsykdom på kroppen kan man aldri fullt ut forstå. Det mentale og fysiske henger tett sammen og det er noe helt eget å få snakke med noen som har vært i samme båt. Man har stunder med mørke tanker og kjenner ofte på utmattelsen ved fatigue. Det er følgeskader som friske mennesker gjerne ikke forstår rekkevidden av, tror Janniche.

Det var tanken om at hun kan dele av sin «bagasje» som var grunnen til at hun meldte seg som likeperson. En rolle hun nå har fungert i et drøyt år.

– Jeg har mine utfordringer og kan ikke lenger stå i jobb, men er glad jeg har ork og overskudd nok til å bidra som likeperson. Til å kunne være til hjelp for andre.

– Hvilke egenskaper kommer godt med i rollen som likeperson?

– Foruten den dyrekjøpte erfaringen, er evnen til å kunne lytte og komme med egne innspill til samtalen på rett sted, gode egenskaper. For å være likeperson må man ha de sosiale antennene på plass.