Vi har spurt alle de politiske partiene og her er svarene vi fikk:

Spørsmål 1:

Hvordan vil ditt parti jobbe for at det skal komme flere kliniske studier til Norge?

 

– Som et ledd i å nå målene om en dobling av antall kliniske studier innen 2025 må man tenke bredt siden Norge er et vidstrakt land med stedvis store avstander. Vi må ha samarbeid mellom helseforetakene og industrien for utprøving av tekniske løsninger. Vi må tilrettelegge for kompetanseheving innen teknologi og digitalisering innen helsevesenet og for infrastruktur for kliniske studier, herunder også desentraliserte studier.


– Venstre jobber for å øke antallet kliniske studier og mer utprøvende behandling som vi på sikt håper blir del av ordinære behandlingsløp. Det kan blant annet skje ved et mye tettere samarbeid mellom sykehus og private. Vi har blant annet etablert NorTrials som skal være et partnerskap mellom næringslivet og sykehus om kliniske studier. Venstre vil følge opp helsenæringsmeldinga, og har blant annet opprettet ordningen «Pilot Helse», som er en ny ordning for offentlig-privat samarbeid om helseinnovasjon.


– Vi vil legge til rette for flere kliniske studier gjennom å utvide antallet pasienter som kan være aktuelle, og se på mulighetene for bedre samarbeid mellom forskningen og helsevesenet.

 

– FrP aksepterer ikke at nordmenn med sjeldne sykdommer ikke får hjelp, og må betale selv for medisiner eller behandlinger i utlandet. Et av verdens rikeste land skal ta seg råd til å satse på forskning og å betale for medisiner og behandlinger pasienter trenger for ha et håp om å overleve sykdommen. Norge har gjennom sine forskningsmiljøer og tilgang på kapital gode forutsetninger for å kunne ligge i forkant når det gjelder utprøvende medisin. Vi mener det er uverdig at et av verdens rikeste land ikke tar seg råd til å gi pasientene de beste legemidlene, og vil ha en økt statlig satsing på kliniske studier og utprøvende behandlinger.
– I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett foreslo FrP og fikk vedtatt å bevilge 100 millioner kroner til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper. I tildelingsbrevet til helseforetakene om fordelingen av de øremerkede midlene ble blant annet behandling av hjernesykdommer som demens og ALS og bruk av genterapi for sjeldne sykdommer prioritert.

– Kliniske studier er svært viktig for å få nye livsviktige medisiner på plass, og gi pasienter mulighet til behandling om de ikke har en god behandling nå. Antallet kliniske studier har blitt halvert siden år 2000 som viser at vi trenger en betydelig innsats for å øke antall studier. Denne regjeringen overlater ansvaret for å øke antall studier til de regionale helseforetakene, det mener SV ikke er bra nok. Vi vil ha mer kontroll for å sikre flere kliniske studier nasjonalt i stedet for å stole blindt på helseforetakene og sikre flere ressurser til forskning og i sykehusene.

 

– Det viktigste tiltaket er at kliniske studier må være en del av den kliniske praksis og pasientbehandling. Pasientene skal få mulighet til å vite om det er mulig å delta i kliniske studier, det kan gi bedre behandling for den enkelte, og bedre og tryggere tjenester for pasientene som kommer etter. Lederne i helsetjenesten må legge til rette for at dette kan skje. Et profesjonelt samarbeid mellom næringslivet og helsetjenestene er viktig, dette vil kunne gi tilgang til flere studier i Norge.


– Rødt ønsker økt offentlig støtte til forskning og økte grunnbevilgninger til offentlige forskningsinstitusjoner. Grunnbevilgningene skal være på et nivå som lar institusjonene drive egne forskningsprosjekter i tillegg til daglig drift. Dette vil gjøre det mulig for forskningsinstitusjonene å gjennomføre flere kliniske studier.

 

De siste åra har det vært en nedgang i antall kliniske studier i Norge. Denne regjeringa har hatt forholdsvis ambisiøse mål, og i følge den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier ønsker de at 5 % av pasientene i spesialisthelsetjenesten. MDG støtter dette målet og vil jobbe for å klare det dersom vi kommer i regjering. Utfordringa de siste åra har vært at våre «konkurrenter» i andre land har lykkes bedre i konkurransen om store internasjonale forskningsmidler, som i Horizon Europe. I tillegg er sykehusene ofte sprengt på kapasitet, og kun få sykehus har en «forskningskultur» der leger, farmasøyter og andre bruker tid på dette som del av sin daglige drift. I tillegg er Norge et høykostnadsland, som kan gjøre at legemiddelindustrien velger å kjøre kliniske utprøvninger i andre land. Her er det mange ting å ta tak i: Vi vil styrke forskningsadministrasjon og forskningsstøtte, noe som gir forskerne mer tid til å være forskere ettersom andre mer spesialiserte yrker tar seg av rapportering og lignende. Vi vil jobbe med en kulturendring i sykehus der man både bruker forskning aktivt i hverdagen sin og også forsker aktivt selv. I tillegg kastes det bort for mange midler på søknader og konkurranse internt i Norge, noe som gjør at mange forskere ikke opplever at de har kapasitet til å konkurrere om større prosjekter som de som lyses ut gjennom Horizon Europe. Til sist vil vi at også staten involverer seg i legemiddelproduksjon. Dette gjør at man får en offentlig økonomisk motor i legemiddelinnovasjonen, som kan skape ringvirkninger der det blir lettere for private også å investere i dette i Norge, ettersom infrastruktur og kompetanse bygges opp.

Senterpartiet mener det er viktig å øke antallet kliniske studier i Norge, både for å bidra til å utvikle en norsk helsenæring og for å sikre at norske pasienter får tilgang til nye og effektive behandlinger tidligst mulig. Vi mener arbeidet med helseanalyseplattformen må prioriteres, slik at Norges fortrinn med gode helseregistre og biobanker kan utnyttes innen forskning og innovasjon, og vi vil arbeide for at bruk av plattformen ikke får et prisnivå som er til hinder for at forskere får reell tilgang til dataene. På Stortinget har vi blant annet fremmet forslag om å opprette et nasjonalt senter for kliniske studier, for bedre koordinering av arbeidet med kliniske studier i alle landets sykehus. Vi har dessuten foreslått å utrede nye finansieringsmodeller for utviklingen av persontilpasset medisin, som tillater større fleksibilitet for utprøvende behandling.

Spørsmål 2:

Legemiddelkostnader er anslått til å ligge mellom 6 og 7 prosent av sykehusenes utgifter, men det er her de store prioriteringsdebattene i helsevesenet foregår. Mange alvorlig syke pasienter går glipp av potensielt helbredende og livsforlengende behandling fordi dette tas for sent i bruk etter at legemiddelet er godkjent for bruk. Mange pasienter kunne også unngått store bivirkninger av behandlingen hvis de raskere fikk tilgang til nye medisiner. Hva vil ditt parti gjøre for at norske pasienter raskest mulig skal få tilgang til nye medisiner og behandlingsmåter når de er godkjent for bruk av det Europeiske medisinbyrået (EMA) hvor Norge er medlem?

 

–  Vi er helt enige i at det tar for lang tid før nye medisiner fases inn. Saksbehandlingen i det offentlige kan i enkelte tilfeller være opptil halvannet til to år. Norge ligger bak både Danmark og Sverige på tilgjengelighet.
Derfor må vi se på organiseringen rundt Beslutningsforum. Vi må få bedre kompetanse, mer samarbeid mellom fagmiljøene, mer ressurser til saksbehandlere og et skikkelig system rundt selve ordningen «Nye metoder.» Nylig gikk regjeringspartiene og FRP inn for å lovfeste Beslutningsforum i sin nåværende form. Det var vi imot, fordi vi venter på en evaluering som skal komme. Dessverre fikk de flertall. (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=75541)


–  Når det gjelder prioriteringer i helsevesenet har Venstre støttet prioriteringsmeldingen. Samtidig ser vi at den har helt klare svakheter, særlig på utprøvende medisin som det er knyttet mye usikkerhet til. Det er derfor god grunn til å se med et kritisk blikk på «System for nye metoder» og Beslutningsforum. Hvilke behandlingsmetoder som kal tas i bruk avgjøres  av System for Nye metoder. Nye metoder er et nasjonalt system for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Vi vil videreutvikling systemet Nye metoder og sikre trygg innfasing av nye behandlingsmetoder så raskt som mulig. Det må være incentiver i ordningen som sikrer at også utprøvende medisiner kan tas i bruk raskere.

 


– Vi mener det er på tide med en evaluering av Beslutningsforum «nye metoder», og er utålmodige etter å få den i gang.

 

– Det er store utfordringer med godkjenningen av nye medisiner og behandlinger i Norge, og de som rammes er de aller sykeste i samfunnet vårt. Med dagens system dør syke mens de venter, og mange lever med store smerter helt unødvendig. FrP vil at pasienter og fagfolk i langt større grad skal involveres i vurderingene av nye medisiner, og de må være med på å avgjøre om nye medisiner skal godkjennes. I tillegg må vi ha en åpenhet om hvorfor medisiner avslås. I dag blir avgjørelsene i stor grad unntatt offentligheten, og det er ingen mulighet å anke avslag. Vårt mål er at vi skal ha lavest behandlingstid på å godkjenne nye behandlinger og medisiner i Europa.
– I Norge vektlegges pris for høyt når medisiner skal godkjennes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Det er uakseptabelt at andre europeiske land ser nytten av å tilby legemedisiner til sin befolkning, mens de samme legemidlene blir avslått av norske helsemyndigheter med begrunnelsen at de ikke er kostnadseffektive. FrP vil at norske myndigheters betalingsvillighet må økes betraktelig og være på nivå med sammenlignbare land som Sverige og Danmark.

 

– Flere store legemiddelseksaper har en høyere avkastningsrate enn olje- og gassindustrien eller finansindustrien. Det vises tydelig at markedet ikke virker når flere kunne ha fått bedre medisiner når legemiddelselskapene stopper leveranser for å tjene enda mer penger. Det er Norges ansvar å bruke mulighetene vi har, men det har vi ikke gjort. I TRIPS-avtalen har vi en mulighet til å tvangslisensiere legemidler. Flere andre land gjør det, som USA, for å sikre medisiner til innbyggere, men Norge har aldri gjort det. SV har foreslått å bruke denne muligheten og bruke parallellimport, som betyr å kjøpe medisinen fra andre land i stedet for fra selskapet, som kan gi oss raskere leveranser og flere medisiner. Det er også Norges ansvar for å følge opp å sikre medisinen fortere for å godkjenne dem her, men de to konkret forslagene vil bedre markedet som vil gi oss bedre markedstilgang.

 

–  Det er viktig at pasienter får tilgang til nye legemidler så raskt og så forsvarlig som mulig. Helseregionene beslutter hvilke nye legemidler og behandlingsmetoder som tilbys i spesialisthelsetjenesten. Når en behandlingsmetode er godkjent i system for Nye metoder, får alle landets pasienter som har behov for den, tilgang til den.
I Norge skal pasienter være sikre på at de får likeverdig, sikker og rask tilgang på nye legemidler uavhengig av hvor de bor og den enkeltes økonomi. Dette systemet er forholdsvis nytt og kan forbedres, derfor er det i gang en evaluering som kommer senere i høst.

–  Rødt mener at tilgangen til nye og dyre medisiner i stor grad har sammenheng med de rammer som er satt med helseforetaksmodellen. Den legger opp til at sykehusene skal drives som butikk – dette følger av finansierings- og regnskapsprinsippene med innsatsstyrt finansiering, bruk av drg-poeng og dekning av investeringer over drift. Rødt ønsker å skrote helseforetaksmodellen til fordel for en forvaltningsmodell der investeringene er skilt ut fra driften og sykehusene er 100 % rammefinansiert. Dette gir en helt annen økonomi for sykehusene og muligheten til å ta å bruk nye medisiner og behandlinger. Rødt stiller seg åpen til om det i tillegg skal være egne bevilgninger over statsbudsjettet til ekstra kostbar behandling ved sykehusene. Rødt vil i tillegg opprette «Statsmed» for å sikre offentlig produksjon av legemidler. Vi må løsrive oss fra de store legemiddelselskapene sin dominans og selv sørge for god kontroll på forskning, tilgang på og bruk av legemidler.

At et legemiddel er godkjent av EMA betyr ikke alltid at det bør tas i bruk umiddelbart i Norge. Det må prioriteres, og Beslutningsforum tar hensyn til både effektstørrelse og kostnader. I tillegg vil man måtte tenke på pasientenes beste i et lengre perspektiv og sørge for at man ikke gir seg lett i forhandlinger med legemiddelindustrien. MDG vil videreføre og styrke forhandlingssamarbeidet vi har med naboland, da dette gjør oss til en sterkere forhandler og et mer attraktivt marked. Der problemet er svake data eller data fra en annen kontekst enn den vi har må det raskt igangsettes kliniske studier som prøver ut medikamenter på norske pasienter. Disse kan for eksempel utformes med nye, innovative studiedesign som sikrer at alle pasientene får medikamentet. For enkelte medikamenter vil MDG ha egen innenlands produksjon.

 

Senterpartiet mener det er viktig at beslutninger om hvilke nye legemidler som skal tas i bruk, skjer ut fra en rettferdig og åpen prioritering av helsevesenets ressurser. Vi mener ikke at politikere skal gå inn og bestemme hvorvidt hvert enkelt nye legemiddel skal tilbys eller ikke. Når det er sagt, er vi sterkt kritiske til Beslutningsforum for nye metoder i dagens form. Det handler blant annet om at møtene skjer bak lukkede dører, at man ikke får innsyn i diskusjonene bak beslutningene, at prisene på legemidlene er hemmelige, og at klagemulighetene er altfor begrensede. Når et nytt legemiddel får nei i Beslutningsforum, kan det skyldes at legemiddelselskapet tar seg for godt betalt. Det kan også skyldes at kostnadseffektive behandlinger får avslag fordi sykehusdirektørene må holde budsjettene sine. Dette er umulig å vite når det er såpass stort hemmelighold rundt disse prosessene. Derfor tror vi at et nytt system med større åpenhet og etterprøvbarhet vil føre til mer rettferdige beslutninger om hvilke medikamenter som skal finansieres av staten, og bidra til at Norge tar nye behandlinger raskere i bruk. Senterpartiet stemte imot lovfesting av Beslutningsforum for nye metoder i 2019. I 2019 forslo vi å gjennomføre en evaluering av Beslutningsforum, og på den bakgrunnen gjøre nødvendige endringer i systemet. Evalueringen skulle blant annet «peke på hvordan systemet kan sikre legitimitet, åpenhet og transparens, hvordan systemet kan åpne for å påklage feil i Beslutningsforums saksbehandling, hvordan systemet kan bli bedre tilpasset metoder som ikke er legemidler, hvordan systemet kan bli bedre egnet til å innføre persontilpasset medisin, og mulige unntaksordninger som sikrer en individuell vurdering for pasienter som skiller seg vesentlig fra flertallet i pasientgruppen». Vi har fremmet flere forslag om at Beslutningsforum flyttes ut av de regionale helseforetakene og inn i den offentlige forvaltningen.

Spørsmål 3:

Innen kreftområdet blir persontilpasset behandling mer og mer aktuelt, en behandlingsform som krever spisskompetanse på ulike diagnoseområder. Hva vil ditt parti gjøre for at vi i Norge får slike spesialistmiljøer, hvordan skal dette organiseres og hvordan ser dere dette i lys av lokaliserinsgdebattene i sykehussektoren?

 

–  Vi lanserte nylig syv sykehusløfter, der vi blant annet har et kreftløfte om at vi ønsker gentest av svulster tidligere i sykdomsforløpet. Det ville kunne øke sjansen for behandlingseffekt/overlevelse når kreften behandles tidligere, redusere bruk av behandling som ikke fungerer, men også gjøre pasienter attraktive for kliniske studier. I dag er det flere som går til private for å sikre seg dette. Det er allerede tatt forsiktige skritt i retning av å gjøre dette, men den store satsningen uteblir. Skal vi forhindre et todelt helsevesen må det offentlige komme på banen her.
Kreftbehandlingen har ganske raskt blitt mer sentralisert. Mye av dette er bra, det har gitt sterkere fagmiljø og bedre tverrfaglig samarbeid. Men det er stadig flere pasienter og den medisinske utviklingen har kommet så langt at det er på tide å se om vi kan flytte noe behandling nærmere igjen. Det er fullt mulig å ha sterke fagmiljøer på vanlige krefttyper som brystkreft, lungekreft og prostatakreft og vanlige problemstillinger slik som palliasjon og oppfølging av seneffekter etter avsluttet kreftbehandling på lokalsykehus. Arbeiderpartiet vil ha en ny kreftplan med ambisjon om å flytte deler av kreftbehandlingen ut i lokalsykehusene, inkludert løsninger som kan etableres i samarbeid med kommuner med lang reisevei til sykehus. Spesialisert behandling, sjeldne krefttyper og kirurgi vil det nok fortsatt være nødvendig beholde på noen enkelte sykehus.

 


– Persontilpasset medisin og bruk av genteknologi i kreftdiagnostisering er del av en medisinsk revolusjon. Ved å identifisere genmaterialet i kreftcellene blir det enklere å finne riktig behandling. Flere blir friske, også blant pasienter som tidligere ble diagnostisert med uhelbredelig kreft. Venstre vil fortsette å investere i kreftforskning,  fremme internasjonalt samarbeid mellom forskere og også mellom private og offentlige, legemiddelindustri og kreftspesialister. I 2021 har vi sørget for å øke bevilgningen til persontilpassa medisin med 30 mill. kroner til 61,3 mill. kroner. Av dette skal 25 mill. kroner brukes til å få på plass genetisk presisjonsdiagnostikk i sykehusene.


– Vi trenger å styrke samarbeidet mellom de ulike delene av sektoren, gjennom både avtaler og de nye helsefellesskapene. Vi vil bruke nasjonal helse- og sykehusplan som et investeringsverktøy for sykehusene.

 

–  FrPs sitt mål er at Norge skal bli verdensledende innen kreftbehandling, og at alle med kreft skal få tilgang til de beste behandlingene som er tilgjengelig. Da må vi satse mer på forskning i Norge og å godkjenne flere medisiner og behandlinger til blant annet kreftpasienter.
–  Norge har forskere i verdensklassen og med det nye nasjonale senteret for avansert celleterapi så har vi også teknologien til å gi pasienter nytt håp og behandling. FrP vil at Radiumhospitalet skal være et nasjonalt kreftsykehus som tar i bruk ny teknologi og medisiner. Satsingen på dette området skal forhindre at persontilpasset og effektiv kreftbehandling blir forbeholdt nordmenn som har råd til å kjøpe seg dyre tjenester i utlandet.Det vil gjøre at flere nordmenn får tilgang til de beste behandlingene som finnes. Flere private givere har stilt opp for å finansiere det nye senteret, og da må også staten stille opp med midler til utprøvende behandlinger. Staten må fremover bidra langt mer til banebrytende forskning som kan komme norske pasienter til gode, og vi vil opprette et fond for finansiering av kreftmedisiner.

 


– SV er for å bygge nasjonale spesialistmiljøer, både fysisk og digitalt. Når vi får bedre behandlinger for sykdommer som svært få har blir det svært viktig å jobbe sammen for å sikre et sikrer og bedre behandlingstilbud. For de veldig få gruppene mener SV vi bør jobbe med de nordiske landene både for import av medisiner, og for behandling.

 

– Høyre i regjering har sikret at sykehuskartet i Norge nå er ferdig tegnet, det betyr at tidligere debatter om lokalisering nå er avklart. Det er da opp til det enkelte helseforetak og de regionale helseforetakene å sørge for at tilbudene er faglig forsvarlige og organisere tjenestene ut fra det. Dette ansvaret har helseforetakene etter lovverket, det er klokt fordi slike spørsmål er faglige og bør ikke tas politisk.
Og husk at tilbud som tidligere var sentralisert kanskje nå kan flyttes til sykehus nærmere der pasientene. Dette kan skje fordi sykehusene samarbeider bedre med hverandre, samtidig som medisinsk utvikling og teknologi endrer seg og gir nye muligheter for hvor pasienten kan få behandling. Dette er en kontinuerlig utvikling.

 

– Rødt ønsker økt høyere utdanning i Norge, det gjelder også utdanningen av spisskompetanse innenfor kreftbehandlingen må økes, vi trenger flere onkologer. Kreftbehandlingen krever sterke fagmiljøer og det kan oppnås ved hospitering mellom kreftavdelingene for å sikre at god kompetanse formidles videre. Det vil også kreve en viss funksjonsfordeling mellom de ulike sykehusene, varierende i de ulike regionhelseforetakene. Rødt ønsker å bygge spesialisthelsetjenesten videre på de eksisterende sykehusene, vi vil opprettholde lokalsykehusene, og vi mener at dette sikrer pasientene den beste omsorgen ved sykdom. Regionsykehusenes rolle overfor lokalsykehusene videreføres og utvikles ved ulike turnus- eller rotasjonsordninger og ikke minst bruk av IKT-verktøy. Utviklingen innenfor IKT og medisinsk-teknisk utstyr mener vi bygger opp under at lokalsykehusene kan bestå.

 

Det kan virke som at lokaliseringsdebatten står i motsetning til f.eks. framskritt i persontilpassa behandling, ettersom disse behandlingene er krevende og krever at behandlerne har et visst pasientvolum for å oppnå den nødvendige kompetansen. Men Norge har allerede ett tertiærsykehus i Rikshospitalet og et spesialisert kreftsykehus i Radiumhospitalet. For det store flertallet av kreftpasienter er pakkeforløpene en viktigere grunnstamme enn persontilpasset medisin, og å utvikle slike pakkeforløp som også kan gjennomføres på lokal- og regionalsykehus vil være viktig for å frigjøre kapasitet på tertiærsykehusene til mer spesialiserte kreftmedisinske pasientforløp. Samtidig er det viktig å si at persontilpassa kreftmedisin fortsatt er i støpeskjeen, og investeringene i den norske helsetjenesten skal være trygge, og brukes på det som har solid dokumentasjon. Noen av disse problemstillingene tilhører derfor framtida.

 

Den mest spesialiserte kreftutredningen og diagnostikken bør uansett skje der det finnes høyspesialiserte fagmiljøer – det vil si ved de nasjonale og regionale behandlingstjenestene. Vi understreker samtidig at det er viktig å opprettholde et desentralisert behandlingstilbud for kreftpasienter, og mener mye av oppfølgingen kan skje lokalt. Vi mener i tillegg det er viktig at pasienter som i hovedsak får sin kreftbehandling ved lokalsykehus også får mulighet til å delta i kliniske studier, for å sikre en likeverdig tilgang til nye behandlinger.