Høring - NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse

Sykehusutvalget påpeker i sin utredning at det er utfordringer i samarbeidet mellom helseregionene og mellom helseregionene og kommunene når det gjelder pasientbehandling. Det er en utfordring vi er enig i finnes. 

Her vil vi spesielt påpeke to ting som vi ikke ser er grundig nok behandlet i rapporten: 

Ansvar for klinisk forskning

Utvalget påpeker at spesielt universitetssykehusene er pålagt å drive forskning. Så dokumenterer de dette med antall publiserte artikler som en måleparameter på dette. Vi vil at antall pasienter som har fått tilbud om deltakelse i kliniske studier hadde vært et enda tydeligere måleparameter. 

For mindre diagnoseområder, som er tilfellet med de fleste former for gynekologisk kreft, er det behov for en felles nasjonal ledelse og koordinering for å sikre at man får flest mulig legemiddelstudier til Norge. Dette har i dag vært koordinert gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft som har vært forankret i Helse Sør-Øst. Kompetansetjenesten er nå vedtatt nedlagt uten at det har kommet på plass en ny forpliktende avtale om hvordan det nasjonale ansvaret for kliniske studier skal videreføres. Det kan virke som om dette er en del av en budsjettkamp mellom helseregionene. Dette er svært uheldig, og kan føre til at det blir forsinkelser i oppstart av nye studier, at viktig kompetanse i det som i dag er Kunnskapssenteret forsvinner og at færre pasienter får tilbud om de behandlingsmuligheter som en studie gir. Etter Gynkreftforeningens mening bør det være et overordnet budsjettansvar for slike nasjonale funksjoner. 

Oppfølging av senskader

Mange pasienter sliter med senskader etter kreftbehandlingen. Innen gynekologisk kreft kan slike senskader inntreffe mange år etter at behandlingen var over. Eksempler på dette kan være fatigue, lymfødem og nevropati for å nevne noe. Psykiske utfordringer kan også være noe mange sliter med mange år etter at man er erklært «frisk» av selve kreftsykdommen. Mange senskader blir oversett eller feilbehandlet fordi hverken pasienten selv eller fastlegen forbinder dette med å være en komplikasjon etter kreftbehandlingen. Gynkreftforeningen er kritisk til at fastlegen skal få et ansvar for en helhetlig oppfølging av kreftpasienter som er ferdig med selve kreftbehandlingen. Dette må være et ansvar som ligger til spesialisthelsetjenesten, men det må etableres gode journalsystemer slik at fastlegen får god informasjon om hva hans/hennes rolle skal være i oppfølgingsløpet. Vi er derfor kritiske til at pasienter slippes for tidlig fra spesialisthelsetjenesten og til videre oppfølging i primærhelsetjenesten. Flere sykehus har nå begynt å etablere Senskadepoliklinikker, men det er alt for få ressurser i disse til å gi alle pasienter som trenger det et helhetlig og langsiktig tilbud.