Marens engasjement har gjort Ann-Karin stolt, og nå vil hun ta noe av datterens engasjement videre for Gynkreftforeningen gjennom å engasjere seg som likeperson. 

Om tiden da Maren var syk og etter at hun gikk bort

Til Afrodite, Gynkreftforeningens medlemsblad, forteller Ann-Karin hvordan hun har opplevd tiden mens Maren var syk, etter at hun gikk bort og all den oppmerksomhet saken fikk.

‒ Det var todelt. Jeg er ikke noen person som liker hverken å være i rampelyset eller foran en mikrofon. Jeg var bare mamma, og det var den viktigste rollen min.  Jeg engasjerte meg likevel i dette, og var usigelig stolt av det hun gjorde. Det er gøy å se at barna dine viser sider som gjør at de klarer slikt.

En god formidler

Jeg visste at hun var god til å formidle tekst. Her så jeg en Maren som var i stand til å mobilisere sinne og urettferdighet til noe som kunne gi mening. Hun hadde lyst til at dette skulle ha en betydning. Hun fant styrke i å kjempe for at dette ikke skulle ramme andre, forteller hun.

Hun beskriver hvordan 28 år gamle Maren ble bråvoksen, og hvordan hun så henne skinne og få krefter.

‒ Jeg fikk se hvor sterk kjærligheten fra kjæresten hennes var. Jeg fikk se en side av henne som jeg kanskje ikke hadde fått sett om hun ikke ble syk. Jeg er veldig stolt over det hun fikk til, men samtidig er det jo en sorg i dette. Aller helst skulle jeg hatt Maren i livet, men hun gikk ut av livet med verdighet og integritet. Jeg har møtt så mange ukjente mennesker som har fulgt henne på Instagram. De forteller meg hvor mye hun har betydd for dem. Det gjør min sorg lettere. Hun er i alt dette, og det varmer, forteller Ann-Karin.

Fikk støtte fra likeperson

Mens sykdommen sto på søkte både Maren og Ann-Karin støtt hos likepersoner. Det var slik de ble kjent med Gynkreftforeningen.

‒ Jeg har selv en medfødt hjertesykdom og viste hvor godt det er å snakke med en likeperson som står i det samme som en selv. Derfor rådet jeg Maren til å ta kontakt for å finne en slik samtaleperson. Det gjorde hun, og det gjorde jeg som pårørende også. Også vi som er pårørende har godt av å snakke med noen andre enn familie og venner, noen som faktisk vet hva dette innebærer fordi man selv har kjent det på kroppen. Pappen og jeg stilte jo opp for henne døgnet rundt, men det er viktig å prate samen med noen som forstår deg ut ifra sin egen situasjon.

Gav stor gave til Gynkreftforeningen

Maren fikk pasientskadeerstatning på grunn av feilen som ble gjort med hennes celleprøve. Den erstatningen rakk hun ikke å bruke alt av, og hun hadde et ønske om at en del av disse midlene skulle deles mellom Gynkreftforeningen og Ung Kreft.

‒ Maren var aktiv og knyttet kontakter i Gynkreftforeningen da hun ble syk. Det var viktig for Maren å støtte det arbeidet dere gjør, sier Ann-Karin.

Ønsker du også å støtte vårt arbeid? Bli medlem i Gynkreftforeningen.

Bli medlem

Meldte seg på kurs

I oktober arrangerte Gynkreftforeningen kurs for nye og eksisterende likepersoner. En av deltakerne der var Ann-Karin.

‒ Jeg savnet en som var likeperson jeg som pårørende kunne snakke med. Jeg kom i kontakt med likepersoner som absolutt var gode å prate med, men ikke akkurat med den bakgrunnen. Jeg var nysgjerrig på foreningen, og nå vil jeg bli det jeg savnet selv. Nemlig en likeperson for pårørende.

Ann-Karin har bakgrunn som likeperson fra før.

‒ Jeg har en medfødt hjertefeil og har derfor vært engasjert i foreningen for voksne med medfødt hjertefeil som likeperson der. Jeg har jobbet med barn og ungdom i alle år som barne- og ungdomsarbeider. Jeg føler at jeg har vært flink til å ha kontakt med folk. Nå lever jeg godt med min egen hjertefeil og finner glede og overskudd i å være noen for andre. Så må jeg si at jeg ble veldig godt tatt imot da jeg kom på Gynkreftforeningens kurs. Så masse blide, sprudlende og gode mennesker. Følte meg absolutt veldig velkommen, og gleder meg til å gjør et bidrag for andre gynkreftrammede og deres pårørende, sier Ann-Karin Gjertsen.