Kreft i ytre kjønnsorganer

Den mest utbredte typen kreft i ytre kjønnsorganer rammer eldre kvinner. Den er da ofte forbundet med hudsykdommen lichensclerosus et atroficus. Hos yngre kvinner forekommer en annen type, ofte relatert til infeksjon av humant papillomavirus (HPV).

Symptomene er ofte diffuse og gjerne lokalisert til kjønnsleppene.

• Underlivskløe eller svie
• Sår som ikke vil gro
• Langsomtvoksendeknute
• Blødning
• Utflod
• Vannlatningsplager
• Utslett eller fargeforandringer

Utredning av kreft i ytre kjønnsorgan gjøres ved en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. Svulstens størrelse vurderes og lymfeknuter i lysken undersøkes også. Det tas en vevsprøve (biopsi) av svulsten og celleprøve fra livmorhalsen, samt en grundig undersøkelse av slimhinnene i de ytre kjønnsorganer med et spesielt mikroskop (kolposkopi).

Andre undersøkelser: CT av magen, bekkenet og lungene er aktuelt. Ofte tas også MR av bekkenet.

Kreft i ytre kjønnsorgan arter seg forskjellig fra kvinne til kvinne, og krever et individuelt behandlingsopplegg.

• Stadium I: Svulsten er begrenset til vulva og uten spredning til lymfeknuter.
• Stadium II: Svulsten har bredt seg til omgivende strukturer (nedre 1/3 av urinrøret, skjeden eller til endetarmsåpningen) men uten spredning til lymfeknuter.
• Stadium III: Spredning til lymfeknuter i lysken. Svulsten er lokalisert til de ytre kjønnsorganer uansett størrelse eller har bredt seg til omgivende strukturer som angitt under stadium II.
• Stadium IV: Svulsten har vokst til øvre 2/3 av urinrøret eller skjeden, har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen eller den har spredt seg til andre steder i kroppen.

Ofte vil kirurgi (vulvektomi) være den mest aktuelle behandlingsformen.

Inngrepets størrelse avhenger av hvor stor svulsten er og hvor den befinner seg. Operasjonen foregår i full narkose eller spinalbedøvelse. I de fleste tilfeller vil man i tillegg fjerne lymfeknuter i en eller begge lysker. Om mulig bruker man vaktpostlymfeknute undersøkelse (sentinel node) hvor man oppleter relevante lymfeknuter med blåfarge eller et radioaktiv stoff.

Strålebehandling kan være aktuelt i enkelte tilfeller samt når det er spredning til lymfeknuter i lyskene. Cellegiftbehandling brukes sjelden, men kan være aktuelt i tillegg til kirurgi og strålebehandling.

Første året: Kontroll ca hver 3 måned.

Andre året: Ca hver 6 måned.

Etter 2 år: Kontroll årlig.

Det utføres vanligvis en generell undersøkelse hvor man også kjenne etter lymfeknutene. Man gjør en kolsposkopi (spesiell mikroskopisk undersøkelse av ytre skjeden) og tar eventuelt prøver fra ytre skjeden.

Det ytre kvinnelige kjønnsorgan omfatter:

• De store kjønnsleppene (labiamajora)
• De små kjønnsleppene (labiaminora)
• Mellomkjøttet(perineum)
• Venusberget(mons pubis)
• Forgården (vestibulum)
• Bartholinskjertler
• Urinrørsmunningen
• Klitoris

Årsaken til kreft i ytre kjønnsorganer er ofte ikke kjent men vi vet om noen faktorer som øker risikoen for å få denne typen kreft. En infeksjon med humant papillomavirus (HPV) er oftest relatert til kreften. Dessuten er hudsykdommen lichensclerosus et atroficus, som rammer eldre kvinner, en risikofaktor for sykdommen. Den vil da oftest utvikler seg fra forstadier av kreft (vulvaintraepitelialneoplasi, VIN).

Ved behandling av kreft i vulva kan det oppstå seksuelle komplikasjoner som:

• Samleiesmerter.
• Nedsatt lyst og orgasmeevne.
• Det seksuelle selvbildet kan bli betydelig svekket.

Etter en operasjon vil de fleste være hovne og føle sårhet og ubehag nedentil i kortere eller lengre tid. De ytre kjønnsorganer vil kunne se annerledes ut mot før operasjonen, eksempelvis ved at kjønnsleppene er fjernet. Dette kan være vanskelig å forholde seg til og kan skape usikkerhet. Det kan ta flere uker før sårene er skikkelig grodd. Vulvektomi medfører seksuell dysfunksjon og kan gi psykologiske reaksjoner hos både kvinnen/partner.

Samleie frarådes inntil sårflatene er ordentlig tilhelet. Det vil i mange tilfeller være fysisk mulig å ha samleie, men da klitoris ofte fjernes kan orgasme være vanskelig å få.

Strålebehandlingen kan også føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som gir smerter under samleie. Det finnes hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremer som kan være til hjelp i slike tilfeller. Du vil også få utdelt en plaststav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.

Det er ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.  Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Begynn tidlig med å jobbe med dette, og prat med partner, sexolog eller rådgiver.

Hør med legen din om hjelpemidler du kan bruke. Det kan være slikt som:

• Glidekrem.
• Lokalt østrogen i skjeden vil styrke slimhinnen.
• Erstatte testosterontap.
• Vibrator.

Behandlingen mot kreft virker inn på kroppens celler og organfunksjoner.  Bivirkningene vil variere fra person til person, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.  Det er heller ikke sikkert at du får alle bivirkninger som kan oppstå.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi (lav blodprosent) eller at benmargsfunksjonen påvirkes. Stråleterapi kan også gi kvalme når det kombineres med cellegift. Strålebehandling og fjerning av lymfeknuter kan gi problemer med lymfødem.

Det kan oppstå senvirkninger etter strålebehandling, som tørrhet i skjeden, mage- og tarmplager eller lymfødem. Slimhinnen i blæren kan bli irritert av strålebehandlingen og gi plager som minner om blærekatarr, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.  Dette vil som regel gradvis bedre seg.  Drikk rikelig og ta eventuelt en urinprøve for å utelukke blærekatarr.

Dersom eggstokkene er blitt liggende i strålefeltet vil du komme i overgangsalderen.

I tilfeller der eggstokkene settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.

Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.

Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Kreft i ytre kjønnsorgan – kreftlex