Sjeldne kreftsvulster i eggstokkene

Germinalcellesvulster eller kimcellekreft er såkalte ikke epitelilale svulster, det vil si at de stammer fra kjertellaget inne i eggstokkene. Omtrent 90 prosent av all kreft i eggstokkene dannes i overflaten av eggstokkene, dette kalles epiteliale svulster. 

Symptomer på kimcellekreft

• Økende mageomfang
• Smerter i magen (særlig under fysisk aktivitet)
• Blødningsforstyrrelser, som skyldes at svulsten kan produsere hormoner. Hormonproduksjonen kan også føre til feilaktig positivt utslag på graviditetstest

Dersom symptomene vedvarer bør du ikke vente med å ta kontakt med
lege. Du kan også be om å bli henvist til en gynekolog. 

Årsaker

Årsaken til denne kreftformen er ukjent.

Utredning

• Gynekologisk undersøkelse med ultralyd.
• Blodprøver: Det måles etter AFP, HCG, AMH og CA 125 i blodet. Dette er tumormarkører som ofte er forhøyet ved sjeldne eggstokkreft.
• Bildediagnostikk: CT av lungene, mage og bekken er aktuelt for å vurdere sykdomsutbredelse.
• Ofte vil en biopsi eller en operasjon avdekke hvilken kreftform du har.

Behandling

Kimcellesvulster er ofte meget aggressive og raskt voksende svulster som sprer seg fort. Ved riktig behandling blir nesten 100 prosent av kvinnene som rammes kurerte. De fleste kvinner med kimcellekreft i eggstokkene som behandles med fertilitetsbevarende kirurgi og cisplatinbasert kjemoterapi (cellegift), blir kurert og beholder fertiliteten. Hos pasienter som tidligere har fått barn, kan fjerning av eggstokk, eggleder og livmor utføres.

Stråleterapi bør ikke anvendes ved behandling av pasienter med germinalcellesvulster i eggstokker.
 

Akutte bivirkninger ved kjemoterapi (cellegift):
Forskjellige typer cellegift kan gi ulike bivirkninger, og bivirkninger varierer fra person til person.

Vanlig bivirkninger av cellegift er:

• Kvalme
• Trøtthet
• Håravfall
• Nedsatt immunforsvar

Kontroller

Oppfølging etter avsluttet behandling skal tilpasses hver enkelt pasient avhengig av risiko for tilbakefall, og av alder og allmenntilstand. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant.

De fleste tilbakefall av sjeldne kreftsvulster i eggstokkene skjer innen 1–2 år etter behandlingen.

Generelt følges pasienter som er behandlet for sjeldne kreftsvulster i eggstokkene opp slik:

• De to første årene: kontroll hver 3. måned
• Fra tredje året, til og med det femte året: kontroll hver 6. måned

På kontrollene vil det bli foretatt en gynekologisk undersøkelse, samt tatt blodprøver. CT tas årlig.

Seneffekter etter behandling

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen. Bivirkninger og seneffekter vil variere fra person til person, avhengig av hvilken kreftform man behandles for, type behandling, din alder og allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer du har. Under finner du en oversikt over seneffekter som kan forekomme ved behandling for sjeldne kreftsvulster i eggstokkene.

Tidlig overgangsalder

Hos kvinner som ikke har kommet i overgangsalderen, vil kirurgisk fjerning av eggstokker, eller strålebehandling som innebærer at eggstokkene ligger i strålefeltet, føre til at du kommer i overgangsalderen. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man gradvis mister hormonene som produseres i eggstokkene.

• Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre fuktighet, noe som kan gjøre samleie smertefullt eller ubehagelig.
• Det er vanlig å oppleve hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Du kan også oppleve tretthet, tristhet, depresjon, humørsvingninger, dårlig matlyst og håravfall.
• Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.
• Det er viktig å få riktig hormonell behandling tilpasset den enkelte.

Nerveskader (polynevropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene, spesielt i fingre og føtter. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling. Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse. 

Fatiugue

Fatigue eller utmattelse, er en hyppig følgetilstand hos personer som har blitt behandlet med stråling eller cellegift. 10–35 prosent av kreftpasienter rammes av fatigue. Dette er en unormalt sterk følelse av slitenhet og utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Det finnes ingen rask og effektiv kur for dette. Mange blir kvitt plagene, etter kortere eller lengre tid.

Unormal tretthet som varer over seks måneder etter at behandlingen er avsluttet og når det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom kalles kronisk fatigue. De som rammes av fatigue kan for eksempel føle seg nedstemte, ha problemer med å konsentrere seg, vanskeligheter med korttidshukommelsen, kjenne på tretthet, utmattelse og energiløshet.

Fatigue som opptrer i et begrenset tidsrom og avtar når behandlingen er avsluttet, kalles akutt fatigue.

Konsentrasjon

Etter behandling med cellegift (spesielt Cisplatin) kan noen få vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse og oppgaveløsning. For mange blir dette bedre i løpet av et år, men noen får varige problemer.

Hørsel

Etter behandling med cellegift (spesielt Cisplatin) kan hørselen din bli påvirket. Du kan få susing i ørene eller miste evnen til å høre noen høye klanger.

Hva skjer innen forskning

Pasienter med sjeldne eggstokksvulster har mulighet for å få vurdering av sin behandling i EUROCAN nettverket (Europeisk nettverkfor sjeldne solide svulster hos voksne) som kan anbefale alternative behandlingsmetoder og eventuelt inkludere pasientene i studier som foregår i utlandet.

Kliniske studier og godkjenning

Kliniske studier

Før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk må det alltid gjennomføres kliniske studier, der legemidler testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen. Å delta i en klinisk studie er ikke en rettighet og er alltid frivillig. Deltakere i kliniske studier får mulighet til å teste ut nye medisiner, og bidrar til økt kunnskap og fremdrift i forskningen. Som regel er det slik at behandlende lege har oversikt over studier som kan være aktuelle for en pasient, og som sender en forespørsel om pasienten kan vurderes for deltakelse i studien til det sykehuset som har ansvar for studien.

Noen ganger er det pasienten selv som finner frem til studien, og pasienter kan også ta direkte kontakt med studieansvarlig lege. Pasienter som skal delta i en klinisk studie må alltid passe inn i de kriteriene som forskerne har satt opp for studien, som for eksempel alder, diagnose og tidligere behandling.

Oppdatert oversikt over aktuelle kliniske studier i Norge finnes på helsenorge.no eller på nettsidene til de ulike universitetssykehusene.

For øvrig kan man se på hjemmesiden til nasjonal kompetansetjeneste for gyne-
kologisk onkologi: www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale- tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-gynekologisk-onkologi

Impress-Norway

IMPRESS-Norway er en stor norsk studie som er åpen for alle pasienter med utbredt kreftsykdom og som har vært gjennom standardbehandling og ikke har andre behandlingsmuligheter. IMPRESS ble startet opp i begynnelsen av 2021, og har som mål å tilby utvidet molekylær diagnostikk og eventuelt målrettet behandling til flere norske kreftpasienter gjennom å bruke medisiner som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser for nye krefttyper, basert på genetiske forandringer i kreftcellene (molekylær profil). Pasienter som blir henvist til studien får en screening av kreftcellene sine, hvor man undersøker omtrent 500 gener for genforandringer.

Dersom det blir påvist en genforandring som har konsekvens for behandlingsanbefalingen, så vil det diskuteres i et nasjonalt møte som holdes ukentlig i forskningsgruppen. Hvis pasienten er aktuell for en annen, pågående klinisk studie i Norge så blir pasienten henvist til denne studien. Dersom man finner en molekylær profil som passer til et medikament i IMPRESS så kan pasienten vurderes inkludert i IMPRESS. Det blir da laget en egen behandlingsarm for akkurat denne kombinasjonen av diagnose, genforandring og medikament.