Denne kreftformen oppdages oftest hos unge kvinner i fertil alder. Morkakesvulster produserer hormonet hCG som finnes i graviditeten derfor vil hCG-verdien forbli høy og/eller øke ved utvikling av trofoblastsykdom. Ondartede trofoblastsvulster vokser inn i livmorveggen og åpner opp for blodkar som kan gi blødninger fra skjeden.

Symptomer

• Blødning fra skjeden
• Smerter i magen
• Ekstrem svangerskapskvalme
• Smerter i brystkjertlene
• Tidlig svangerskapsforgiftning
• Høyt stoffskifte
• Blodig oppspytt (hemoptyse) på grunn av spredning til lunge
• Blod i urin (hematuri)

Dersom symptomene vedvarer, bør du ikke vente med å ta kontakt
med lege. Du kan også be om å bli henvist til en gynekolog.

Årsaker

Trofoblastsykdom har sitt utgangspunkt i graviditet. Sykdommen kan oppstå etter normal graviditet, graviditet utenom livmor og ved spontan- og provosert abort.

Utredning

Trofoblastsykdom (MOLA) identifiseres vanligvis ved ultralyd og et unormalt høyt nivå av hormonet hCG som produseres av vevet i morkaken. I normale graviditeter vil hCG hjelpe til veksten på fosteret. Ved en mola vil det overproduseres hCG. Hormonnivået kan måles i både urinen og blodet. I tillegg til måling av hCG pleier man å gjøre
en gynekologisk undersøkelse med ultralyd samtidig med CT for å vurdere sykdomsutbredelse.

Behandling

Morkakevulster er ofte meget aggressive og raskt voksende svulster som sprer seg fort. Ved riktig behandling blir nesten 100 prosent av kvinnene som rammes kurere. Det er Nasjonal behandlingstjeneste for trofoblast sykdom ved Radiumhospitalet som behandler pasienter med trofoblastsvulster. Denne gruppen består av flere gynekologer og patologer som har spesialisert seg på behandling for disse sjeldne svulstene og bestemmer type behandling og gir riktig informasjon til pasientene. Behandlingen vurderes ut fra type trofoblastsykdom du har og om sykdommen er lokalisert til livmor eller om det har spredt seg til andre organer. Det unormale vevet i morkaken ved trofoblastsykdom blir vanligvis fjernet fra livmor ved en liten operativ prosedyre kalt utskrapning. Hos pasienter som har fått diagnosen, men som ikke har barneønske kan fjerning av livmor overveies. Noen pasienter blir ikke friske etter utskrapning og trenger kjemoterapi (cellegift) som de får ved Nasjonal behandlingstjeneste ved Radiumhospitalet.

Akutte bivirkninger ved kjemoterapi (cellegift):

Forskjellige typer cellegift kan gi ulike bivirkninger, og bivirkninger varierer fra person til person. Vanlig bivirkninger av cellegift er:

• Kvalme
• Trøtthet
• Håravfall
• Nedsatt immunforsvar

Kontroller

Oppfølging etter avsluttet behandling skal tilpasses hver enkelt pasient avhengig av risiko for tilbakefall, og av alder og allmenntilstand. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant.

Generelt følges pasienter som er behandlet for morkakesvulster opp slik:

Blodprøver hver annen hver uke inntil nivået av hCG er normalt. Deretter kontrolleres hCG hver måned i 6 måneder til. Pasienter som blir behandlet med kjemoterapi blir kontrollert i ett års tid. Det anbefales prevensjon i hele oppfølgingsperioden, og i denne perioden er det viktig at du ikke blir gravid. 

Seneffekter etter behandling

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen. Bivirkninger og seneffekter vil variere fra person til person, avhengig av hvilken kreftform man behandles for, type behandling, din alder og allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer du har. Under finner du en oversikt over seneffekter som kan forekomme ved behandling for trofoblast sykdom.

Behandling for lavrisiko trofoblast sykdom medfører vanligvis minimale bivirkninger. Du kan oppleve: såre slimhinner i munn og øyne, kvalme, smerter i bryst eller mage, lav blodprosent og svekket immunforsvar.

Behandling for høyrisiko trofoblast sykdom kan det føre til hårtap, kvalme og oppkast, tretthet, tap av matlyst og lavt nivå av hvite blodlegemer.

De fleste bivirkningene kan håndteres med tilførsel av medisiner og væske.

Nerveskader (polynevropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene, spesielt i fingre og føtter. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling. Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.

Fatigue

Fatigue eller utmattelse, er en hyppig følgetilstand hos personer som har blitt behandlet med stråling eller cellegift. 10–35 prosent av kreftpasienter rammes av fatigue. Dette er en unormalt sterk følelse av slitenhet og utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Det finnes ingen rask og effektiv kur for dette. Mange blir kvitt plagene, etter kortere eller lengre tid.

Unormal tretthet som varer over seks måneder etter at behandlingen er
avsluttet og når det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom kalles kronisk fatigue. De som rammes av fatigue kan for eksempel føle seg nedstemte, ha problemer med å konsentrere seg, vanskeligheter med korttidshukommelsen, kjenne på tretthet, utmattelse og energiløshet.

Fatigue som opptrer i et begrenset tidsrom og avtar når behandlingen er avsluttet, kalles akutt fatigue.

Rehabilitering

Kommunehelsetjenesten har ansvaret for rehabilitering der du bor. De fleste kommuner har et tverrfaglig tilbud med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og sosionom. Har du behov for tilrettelegging av hjemmet og hjelpemidler kan kommunen også hjelpe deg med dette. Selv om kommuner og helseforetak bygger opp lokale og regionale rehabiliteringstilbud, har mange erfart den gode atmosfæren og gruppedynamikken som oppstår under et flere ukers rehabiliteringsopphold med andre kreftrammede.

Ved å delta på rehabilitering etter kreftbehandling får du møte andre i samme situasjon. Og du får ulike redskaper og bedre innsikt i hva som kan vente deg i ditt «nye liv». De fleste vil oppleve at livet ikke blir som før. Dette er også et tilbud for deg som hadde kreft for mange år siden, og som har utfordringer med senskader etter behandlingen.

På www.helsenorge.no finner du mer informasjon om rehabiliteringstilbud, samt hvordan du søker; søk «rehabilitering kreft» og region/helseforetak.

Mange kommuner har lokale kreftkoordinatorer som har oversikt over hva som finnes av tilbud og muligheter der du bor. Her finner du oversikt over kreftkoordinatorer i kommunene: www.kreftforeningen.no/tilbud/kreftkoordinator-i-kommunen/

Se våre nettsider for oversikt over rehabiliteringstilbud:

www.gynkreftforeningen.no/2022/01/rehabiliteringstilbud/

Pakkeforløp

Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Formålet med pakkeforløp er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Det er ikke utformet et spesifikt pakkeforløp for de sjeldne gynkreftformene, men pasienter som mistenkes å være rammet vil henvises til Utredning ved mistanke om kreft, hvor pasienten vil bli utredet for kreft i spesialisthelsetjenesten.

Les mer om pakkeforløp www.helsedirektoratet.no

Kliniske studier og godkjenning

Kliniske studier

Før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk må det alltid gjennomføres kliniske studier, der legemidler testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen. Å delta i en klinisk studie er ikke en rettighet og er alltid frivillig. Deltakere i kliniske studier får mulighet til å teste ut nye medisiner, og bidrar til økt kunnskap og fremdrift i forskningen. Som regel er det slik at behandlende lege har oversikt over studier som kan være aktuelle for en pasient, og som sender en forespørsel om pasienten kan vurderes for deltakelse i studien til det sykehuset som har ansvar for studien.

Noen ganger er det pasienten selv som finner frem til studien, og pasienter kan også ta direkte kontakt med studieansvarlig lege. Pasienter som skal delta i en klinisk studie må alltid passe inn i de kriteriene som forskerne har satt opp for studien, som for eksempel alder, diagnose og tidligere behandling.

Oppdatert oversikt over aktuelle kliniske studier i Norge finnes på helsenorge.no
eller på nettsidene til de ulike universitetssykehusene. For øvrig kan man se på hjemmesiden til nasjonal kompetansetjeneste for gyne-
kologisk onkologi: www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale- tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-gynekologisk-onkologi

Impress-Norway

IMPRESS-Norway er en stor norsk studie som er åpen for alle pasienter med utbredt kreftsykdom og som har vært gjennom standardbehandling og ikke har andre behandlingsmuligheter. IMPRESS ble startet opp i begynnelsen av 2021 har som mål å tilby utvidet molekylær diagnostikk og eventuelt målrettet behandling til flere norske kreftpasienter gjennom å bruke medisiner som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser for nye krefttyper, basert på genetiske forandringer i kreftcellene (molekylær profil). Pasienter som blir henvist til studien får en screening av kreftcellene sine, hvor man undersøker omtrent 500 gener for genforandringer. Dersom det blir påvist en genforandring som har konsekvens for behandlingsanbefalingen, så vil det diskuteres i et nasjonalt møte som holdes ukentlig i forskningsgruppen. Hvis pasienten er aktuell for en annen, pågående klinisk studie i Norge så blir pasienten henvist til denne studien.

Dersom man finner en molekylær profil som passer til et medikament i IMPRESS så kan pasienten vurderes inkludert i IMPRESS. Det blir da laget en egen behandlingsarm for akkurat denne kombinasjonen av diagnose, genforandring og medikament.