Immunterapi – enda ett steg videre

De siste årene har forskerne på Tropé-Kolstad-møtet snakket mye om immunterapi. Den norske kreftforskeren Johanna Olweus og hennes forskerkollegaer fikk hele verdens oppmerksomhet da hun presenterte en strategi som i framtiden kan gi kreftpasienter livreddende behandling uten bivirkninger og plager.

Viktig forskning 

På det 7.Tropé-Kolstad-møtet i desember i 2016 viste Olweus hvordan friske menneskers immunceller kan programmeres og settes inn kreftpasienten for å angripe kreftcellene målrettet og effektivt.  Dette er en helt ny retning innen immunterapien.

Forskningen er et samarbeid mellom forskere fra Universitet i Oslo (UiO), Oslo Universitetssykehus og Netherlands Cancer Institute og har gitt svært lovende resultater, melder forskning.no.

Johanna Olweus har sammen med lege og forsker Erlend Strønen og Ton Schumacher publisert forskningsresultatene i det svært anerkjente tidsskriftet Science.  Artikkelen har tittelen: «Targeting of cancer neoantigens with donor-derived T cell receptor repertoires»

Kreftcellene lurer kroppens immunforsvar

Når vi blir rammet av kreft skyldes det endringer i genmaterialet vårt som fører til ukontrollert celledeling som ikke er underlagt kroppens normale reguleringsmekanismer. Immunforsvaret vårt er programmert til å kjenne igjen «fiender» og bekjempe dem. Får vi en infeksjon mobiliseres kroppens immunforsvar for å slå tilbake inntrengerne. Utfordringen med mange kreftformer er at forandringene, mutasjonene, i genene skjer over tid og kroppens immunceller forstår ikke at kreftcellene er fiender som skal bekjempes. Kreftcellene er også «utspekulerte» og kan bremse immuncellene, skru dem av eller utslette immuncellene. Alt dette gjør at det ofte ikke er nok å bruke kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi for å kurere kreft. Behandling som også gir mange bivirkninger og senskader.

Johanna Olweus og teamet hennes studerte føflekkreft hos tre pasienter. Hos pasientene fant de flere hundre mutasjoner som immunforsvaret burde ha angrepet, men immuncellene hos pasientene klarte bare å gjenkjenne to av de ondartede mutasjonene.

Så hva gjør man når kroppens soldater er lurt til å tro at kreftcellene er ufarlige eller er satt ut av spill? Jo, pasientens immunsystem kan få hjelp fra immunsystemet til en frisk blodgiver.

– Vi lager først et kart over pasientens mutasjoner. Deretter settes alle mutasjonene inn på ett gen, som vi introduserer for immunceller som vi har høstet fra blod fra friske personer, forklarer Olweus til Det medisinske fakultet ved UiO. Friske immunceller viste seg å være i stand til å gjenkjenne langt flere av mutasjonene fra pasientens kreftceller enn pasientens immunceller. Deretter isolerte forskerne genene fra de friske immuncellene som gjorde at de gjenkjente mutasjonene.

Forskerne viste at slike ”lånte” gener fra friske menneskers immunceller kan brukes til å «programmere» den kreftsykes egne immunceller.

Immunterapi med genmodifiserte T-cellereseptorer fra friske mennesker vekker oppsikt fordi disse cellene kan gjenkjenne langt flere mål i kreftcellene enn det pasientens egne immunceller kan. Olweus og kolleger isolerte nye genetiske «missiler» fra friske blodgivere som er rettet mot kreftspesifikke målmolekyler, og som dermed ikke kan skade normale celler. Slike missiler er derfor forventet å gi få bivirkninger.

Framtidens behandling skapes nå

Immunterapi handler om å gjøre kroppens eget immunforsvar i stand til å bekjempe kreften. Så langt har forskerne på feltet blant annet vært opptatt av å bruke antistoffer for å løsne bremsene som hindrer immuncellene å angripe kreften. Denne behandlingen kalles Checkpoint-hemming. Genterapi med CARs (Chimeric Antigen Receptors) er en annen form for immunterapi der immunceller fra pasienten genmodifiseres og settes tilbake i kroppen. Da er cellene blitt til «varmesøkende missiler» som vet eksakt hvilke kreftceller som skal angripes og drepes.

Begrensningen til CARs er imidlertid at kun mål på kreftcellens utside kan benyttes, mens over 90 prosent av målmolekylene til kreftcellene sitter inne i cellene. Den metoden Johanna Olweus presenterer for internasjonale eksperter denne desember morgenen baserer seg på ”missiler” som kan gjenkjenne mål også inne i kreftcellene, såkalte T-cellereseptorer.

Strategien er nyskapende fordi den er uavhengig av pasientens eget svekkede immunsystem ved at gener fra  friske menneskers immunceller brukes til å genmodifisere pasienten immunceller, og dermed omgjøre dem til effektive våpen i kampen mot kreft.

Færre bivirkninger

Immunterapi har ofte færre alvorlige bivirkninger enn tradisjonell behandling som strålebehandling og kjemoterapi, eller cellegift, som kan ha alvorlige bivirkninger.

– Immunceller kan bevege seg rundt i kroppen og finne kreftceller som har gjemt seg overalt i kroppen. De kan drepe kreftceller som er vanskelig å komme til med kirurgi, forklarer Johanna Olweus.

Kirurgi er fortsatt det man prøver først ved behandling av solide svulster, men ofte kan man ikke få med alt dersom kreften alt har spredd seg.

Bivirkningene ved genterapi kan imidlertid være kraftige tidlig under behandlingsforløpet, fordi pasienten får en kraftig betennelse. Denne er imidlertid som regel håndterbar med medisiner og det går etter hvert over.

Ennå ikke klart for pasienter

Behandlingen med genmodifiserte T-cellereseptorer fra friske givere er en avansert metode som ikke er prøvd ut på pasienter ennå.

–          Det vil være ønskelig at en industriell partner tar dette videre for å få utviklet en effektiv behandling, sier Johanna til Afrodite.

Alle behandlingsmetoder og medisiner som skal brukes på pasienter må gjennom omfattende utprøving og klinisk testing før de godkjennes for bruk. Denne kliniske testingen koster gjerne hundretalls millioner kroner og det er som regel bare de store legemiddelfirmaene som har mulighet til å ta en behandling fra forskning og helt fram til sengekanten. Olweus og kollegaene hennes håper at behandlingen kan utprøves på kreftpasienter i løpet av få år.

– Resultatene representerer et gjennombrudd, og det er viktig å omsette den nye kunnskapen i klinisk utprøving i nær fremtid. Teknologien legger til rette for en bredere og kraftigere immunrespons mot kreftcellenes mange genetiske avvik, og i prinsippet kan dette brukes mot de fleste kreftformer, sier Avdelingsleder ved Institutt for kreftmedisin ved Radiumhospitalet Gunnar Sæther til Forskning.no