Les også

Med vaktpostlymfeknuteteknikk og smart kirurgi, kan lymfødem hos gynkreftpasienter reduseres betraktelig

Etter kreftbehandlingen slet Anne Klarise Namtvedt med senskader som krevde omfattende oppfølging. Et møte på Royal Marsden Hospital i London ble vendepunktet. Nå kjemper Gynkreftforeningen for å få tilsvarende helhetlig behandling til Norge.

Mange gynkreftoverlevere føler seg som fremmede i egen kropp og lurer: «Hvem er jeg nå?» På Gynkreftforeningens landsmøte i mars 2025 delte kreftsykepleier og samtaleterapeut Elisabeth Nybø sine refleksjoner og råd om identitet, aksept, balanse og hverdagsmestring etter kreftbehandling.

Det er lokale treningsfellesskap for kreftrammede ved frisklivsentralen i bydel Frogner og ved Oppsal treffsenter i bydel Østensjø. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.

Professor Kristina Lindemann og onkolog Elisabeth Areklett står bak et nytt initiativ som skal gi gynkreftoverlevere og deres pårørende et bedre grunnlag for å møte hverdagen etter behandling. Gjennom et todagers rehabiliteringsprogram håper de å skape en modell for helhetlig omsorg som kan bli en del av det offentlige helsetilbudet i fremtiden.

Gynkreftpasienter som har operert bort lymfeknuter i lysken eller nedre del av bekkenet, og som i tillegg har fått strålebehandling mot samme område er utsatt for å få lymfødem. Lymfeknuter som blir fjernet vokser ikke ut igjen.

Hva slags refusjonsordninger finnes når det kommer til kostnader knyttet til behandling, medisiner og materiale?

Behandling av gynekologisk kreft er ofte tøff og omfattende, og medfører betydelig tap at livskvalitet for de som blir friske av kreftsykdommen. Dette bekreftes av vår medlemsundersøkelse.