Gynkreftpasienter som har operert bort lymfeknuter i lysken eller nedre del av bekkenet, og som i tillegg har fått strålebehandling mot samme område er utsatt for å få lymfødem. Lymfeknuter som blir fjernet vokser ikke ut igjen.
Hva slags refusjonsordninger finnes når det kommer til kostnader knyttet til behandling, medisiner og materiale?
Kommunehelsetjenesten har ansvaret for rehabilitering der du bor. De fleste kommuner har et tverrfaglig tilbud med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og sosionom. Har du behov for tilrettelegging av hjemmet og hjelpemidler kan kommunen også hjelpe deg med dette. Under finner du en kort oversikt over noen av de ulike rehabiliteringstilbudene vi har i Norge.
Behandling av gynekologisk kreft er ofte tøff og omfattende, og medfører betydelig tap at livskvalitet for de som blir friske av kreftsykdommen. Dette bekreftes av vår medlemsundersøkelse.
Stråleskader i bekkenregionen gir en stor symptombyrde, redusert livskvalitet og økt psykisk belastning. Behandling i trykkammer viser en bekraktelig forbedring.
– Vi har stort fokus på persontilpasset medisin, men trenger en langt bedre tilrettelegging og oppfølging av de psykososiale utfordringene kreftpasienter møter, påpeker Karen Rosnes Gissum.
LETSGO studien fokuserer på symptomer på tilbakefall, motivasjon for livsstilsendring og behov for rehabilitering for gynkreftpasienter.
Å ta vare på tennene er bokstavelig talt livsviktig når man skal i gang med cellegift. Sykehustannlege Helena O. Haugbo gir råd.
Mangelfull kompetanse blant helsepersonell og store forskjeller mellom helse-regionene, gjør hverdagen som lymfødemrammet svært uforutsigbar.
«Pusterommet» er et lavterskel trenings- og aktivitetssenter som for øyeblikket finnes ved femten norske kreftsykehus. Her jobber det personale som vet hva man bør tenke på i forhold til egen form og helse, når man skal i gang med cellegiftbehandling.