Pasienthistorier
Her kan du lese om ulike erfaringer og utfordringer for noen av våre medlemmer som har blitt rammet av gynkreft.
Her kan du lese om ulike erfaringer og utfordringer for noen av våre medlemmer som har blitt rammet av gynkreft.
I 2019 fortalte Charlotte Einarsen Landaas fra Bodø legen på Nordlandssykehuset at hun i lang tid hadde hatt uregelmessige blødninger, men det ble ikke tatt celleprøve. To år senere døde Charlotte av livmorhalskreft, 26 år gammel. Nå har Statsforvalteren og NPE konkludert med at sykehuset gjorde grove feil.
- Det synes jo ikke på meg at jeg har disse smertene. Allikevel preger de livet mitt i stor grad, forteller Siv Kristin Gjølme Oddtrøen, 57 år fra Moss.
Da Lise Dean (62 år) ble diagnostisert med eggstokkreft hadde kreften spredd seg til lever, urinblære, milt, blindtarm, og tykk-og tynntarm. – Det er utrolig skummelt at jeg hadde kreft med så stor spredning uten at jeg kjente på noen smerter.
I januar i år ble Maren Walvik Johnsen, 28 år, sin tilværelse snudd på hodet. I TV2-programmet «Norge bak fasaden» delte hun sin historie om hvordan en feiltolket celleprøve førte til at hun i dag lever med uhelbredelig livmorhalskreft.
Alexandra Hafsahl (50 år) oppdaget en stor, voksende kul på siden av magen, men fikk ikke rask time hos fastlegen. Til slutt ringte hun inn på sykehuset selv – etter det skjedde alt lynraskt.
Pårørende til gynkreftrammede deler sin historie i denne filmen. Spesialsykepleier Bente Baklund ved Lovisenberg lindring og livshjelp gir gode råd.
I 2015 ble Therese Melle diagnostisert med morkakekreft etter at hun fødte sitt tredje barn. I denne filmen deler hun sin historie.
Kjenn etter og gå til lege dersom du har uregelmessige blødninger, utflod eller kramper. Stå på kravene din og krev en gynekologisk undersøkelse og celleprøve - det kan redde livet ditt.
Inger har eggstokkreft med spredning til bukhinnen. Se filmen og hør henne fortelle om symptomene og hvordan kreften ble oppdaget.
– Det er takket være mitt eget initiativ at det gikk så bra som det gikk, sier Stefanie Wüstner. Hun opplevde at hun måtte kjempe for å bli tatt på alvor og bli diagnostisert.