Impress-studien: Gjør gentesting tilgjengelig for alle

Publisert: 21. desember 2020

Tidlig i 2021 starter den nasjonale forskerinitierte studien Impress-Norway opp. I studien vil forskerne undersøke 500 gener hos kreftpasienter for genforandringer og bruke legemidler utenfor den godkjenningen den har i utgangspunktet for å behandle kreften.

Impress-studien har som mål å forbedre det offentlige helsevesen ved å implementere presisjonsmedisin i Norge. I dag er det flere kreftpasienter som får utført gentesting (NGS) hos private helseaktører. Lignende studier har blant annet vært gjennomført i Nederland, DRUP, med lovende resultater. Impress-Norway vil samarbeide med forskere i Norden og Europa.

Leter etter genforandringer

Studien er åpen for alle pasienter med kreft som ikke kan kureres, og alle pasienter må ha fått standardbehandling først.

–  Alle pasienter som blir henvist til studien vil få en screening av kreftcellene sine, da vil man undersøke omtrent 500 gener for genforandringer. Deretter vil man diskutere resultatene i et nasjonalt møte, som vil bli avholdt på ukentlig basis. Dersom man finner en genforandring som har konsekvens for hva man vil anbefale av behandling så vil dette diskuteres i dette nasjonale møtet. Dersom pasienten er aktuell for en annen, pågående klinisk studie i Norge så vil pasienten henvises til denne studien. Hvis dette ikke er aktuelt så vil pasienten inkluderes i Impress-Norway, og man vil lage en egen arm for den kombinasjon av diagnose, genforandring og medikament, forklarer Åslaug Helland, overlege ved Radiumhospitalet og prosjektleder for Impress-Norway.

Medikamentene som skal benyttes i studien er godkjente medikamenter i USA eller i Europa, og disse må brukes utenfor den godkjenningen den har i utgangspunktet (off-label).

Nye behandlingsmuligheter for gynkreftpasienter?

Line Bjørge, professor og leder av gynkreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.

Line Bjørge, professor og leder av gynkreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus, er optimistisk med tanke på de mulighetene som ligger i Impress-studien for gynkreftpasienter.

– Jeg tror at vi, spesielt for pasienter med livmorslimhinnekreft, vil se at det er flere forskjellige medikamenter som pasienter vil kunne profitere på når de inkluderes i studien. Det er viktig å ta med seg at i Impress-Norway er det pasientene med de sjeldne sykdommene som det først og fremst vil åpne seg nye muligheter for. Når disse pasientene får gjort en genanalyse vil vi se at de plutselig kvalifiserer for medikamenter som vi aldri har hatt tilgang til per i dag.

Likhet for alle

I dag gjør mange pasienter genanalyser privat, noe som er med på å skape et skille mellom de som har økonomisk mulighet til å gjøre dette og de som ikke har råd.
– Med Impress-Norway blir genanalyser tilgjengelig i det offentlige helsevesenet, det gleder vi i Gynkreftforeningen oss over. Vi ønsker oss like muligheter for alle gynkreftpasienter, uavhengig av økonomi eller hvor i landet man bor, sier Jeanette Hoel, leder i Gynkreftforeningen.
Bjørge er enig.
– Impress-studien bidrar til likhet for alle kreftpasienter. Bare det å få i gang en mulighet til å få analysert 500 genforandringer i Norge er en stor mulighet. Jeg tror også at studien vil være med på å gi norske pasienter mer trygghet i form av vissheten om at deres sak har blitt diskutert blant de fremste kreftekspertene i landet og at de har funnet frem til hva som vil være mest nyttig for nettopp deg, det vil fungere som en ekstra forsikring om at man har forsøkt alt, sier Bjørge.

Kompetanseheving

Helland har stor tro på at de nasjonale møtene vil være med på å fremme kompetanseheving i Norge, samt at analysene vil gjøre at vi får flere kliniske studier til Norge, og at flere pasienter vil få mulighet til en behandlingslinje til.

Impress-Norway vil samarbeide med Kreftregisteret, som gir mulighet for å følge pasientene  med langtidsoppfølging senere, og forskerne vil samle blodprøver og biopsier fra pasienter slik at de kan lære å bruke medikamentene ennå smartere i fremtiden.

–  Vi håper og tror at denne studien vil føre til endringer for norske kreftpasienter, sier Helland.