
Eggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft
Kreft i eggstokkene, i egglederne og bukhinnen er sykdommer hvor man utvikler kreftceller på eggstokkene, i egglederne eller i bukhinnen. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
Vibeke lever med eggstokkreft
Vibeke Øvrebø (60 år) fra Askøy utenfor Bergen ble rammet av eggstokkreft i 2016. Etter operasjon, mange tøffe runder med cellegift og behandling med Avastin, så går hun i dag på immunterapi – som har gitt lovende resultater.
Artikkelen har fri gjenbruk. Vil du sitere denne artikkelen?
Alle disse kreftformer gir ofte først symptomer i et senere stadium. Opphopning av væske i bukhulen (ascites) eller i lungehinnen (pleuravæske) kan også være et første tegn på sykdommen. Man vil da oppleve at magen blir stor, kjenner en generell sprengfølelse eller får pustevansker. I tidlig stadium er symptomene ofte vage og kreften oppdages noen gang tilfeldig ved at legen kjenner en svulst ved eggstokkene.
Ved avansert sykdom er symptomene ofte diffuse:
• Endret avførings- og vannlatningsmønster
• Hyppig vannlatning
• Redusert allmenntilstand
• Dårlig appetitt
• Kvalme
• Tretthet
Det utføres flere undersøkelser for å stille diagnosen:
- Ultralyd: Gynekologisk undersøkelse med ultralyd.
- Blodprøver: Det måles etter CA 125 og HE4 i blodet. Dette er tumormarkører som ofte er forhøyet ved egglederkreft. Måling av CEA anvendes for å utelukke spredning fra en svulst i tykktarmen. Ved sjeldne svulster måles andre markører.
- Bildediagnostikk: CT av lungene, mage og bekken er aktuelt.
- Andre undersøkelser: For å sikre at det er kreft og bestemme krefttypen nærmere vil det oftest tas en vevsprøve. Dette kan oftest utføres i lokal bedøvelse.
Ofte vil kun en operasjon avdekker hvilken kreftform man har.
Behandling
Eggstokk- og egglederkreft deles inn i følgende stadier
- Stadium I: Svulsten er begrenset til eggstokkene/egglederne.
- Stadium II: Utbredelse begrenset til bekkenet eller primær bukhinnekreft
- Stadium III: Svulsten har spredt seg til bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen eller langs hovedpulsåren
- Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen.
I tidlig stadium fjerner man ofte eggstokkene med eggledere, livmoren og «fettforkleet» som er en fold av bukhinnen (omentet) bli fjernet ved operasjon. I tillegg fjernes ofte lymfekjertler i bekkenet og langs hovedpulsåren. Ved utbredt sykdom fjernes hvis mulig alt svulstvev som lar seg operere bort. I noen tilfeller vil det betyr at man må fjerne en del av tarmen, en del av bukhinnen eller milten. Det kan da i enkelte tilfeller bli nødvendig å legge ut tarmen. Hos noen pasienter vil man starte men en operasjon, hos andre vil man først gi cellegift. Når en stor operasjon ansees som for risikabelt eller svulsten sitter for vanskelig til for å kunne fjernes, vil man bare gi cellegift.
Cellegift gis til nesten alle etter operasjon for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen eller som adjuvant behandling selv om alt synlig svulstvev er fjernet. Noen pasienter vil i tillegg til cellegift få behandling med en medisin som hemmer dannelsen av nye blodkar til svulsten.
Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller være gunstig når cellegiften ikke har hatt ønsket virkning. Strålebehandling er sjelden aktuelt ved egglederkreft.
De fleste vil måtte ha et lengre behandlingsforløp over ca seks måneder.
Behandlingen som omtales her vil være aktuell ved den hyppigste formen av eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft. Den vil imidlertid alltid også være avhengig av hvilken undertyp kreft man har påvist.
Vi kjenner i dag flere faktorer som kan øke forekomsten av eggstokkreft.
- Aldri ha vært gravid
- Ung alder ved første menstruasjon, samt sen overgangsalder
- Genetiske årsak: Endringer i BRCA genene og Lynchsyndrom kan være en årsak til kreft.
Det finnes også faktorer som minsker risikoen:
- P-pille bruk
- Å ha født barn
- Amming
Kun hos kvinner med endringer i BRCA genene som har en høy risiko for å utvikle eggstokkreft vil det være aktuell å redusere den risikoen ved å fjerne egglederne/eggstokkene. En slik prosedure vil alltid diskuteres nøye med din lege.
Første året: Kontroll ca hver 3 måned.
Fra 2. til og med 4. året: ca hver 6 måned.
Etter 5 år: kontroll årlig.
Ved disse undersøkelse vil det som regel gjøres en grundig undersøkelse hvor man også spør hvordan du har det. Dessuten vil det gjøres en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Også en blodprøve for å måle kreftmarkører hører ofte med.
Behandling ved tilbakefall
Dersom sykdommen dukker opp igjen senere vil den oftest behandles med cellegift. Hos noen vil man på nytt vurdere en operasjon hvor man fjerner all synlig svulstvev. Også etter en operasjon vil man igjen gi cellegift.
Hos pasienter med påvist endringer i BRCA genene vil man gi en vedlikeholdsbehandling etter cellegift som skal forsinke at kreften kommer tilbake. Medisinen man bruker er en PARP hemmer som kan føre til at kreftceller dør.
Ved behandling av kreft i eggstokkene kan du oppleve seksuelle komplikasjoner som:
- Kunstig overgangsalder
- Lystproblemer
- Skjedetørrhet
- Infertilitet
- Fantomsmerter
I tilfeller der eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.
Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.
Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.
Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen. Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.
Når eggstokkene er blitt operert bort/ ute av funksjon vil du komme i en kunstig fremkalt overgangsalder, som har en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn et naturlig klimakterium. Da er det vanlig å oppleve hetetokter og tørrhet i skjeden. Du kan også oppleve tretthet, dårlig matlyst, håravfall og dersom eggstokkene er operert bort/ute av funksjon kan du komme i tidlig overgangsalder.
Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, blodfattighet, eller at benmargsfunksjonen påvirkes. Nummenhet og prikking i føttene eller hendene kan også forekomme. Noen pasienter vil kunne oppleve trøtthet og svakheter i hukommelse eller konsentrasjon også i lengre tid etter avslutning av cellegiftbehandlingen.
Gynkreftforeningen har laget en brosjyre om eggstokkreft, den kan du laste ned under, eller bestille kostnadsfritt i posten, enten du selv er rammet av gynekologisk kreft, er pårørende til en med gynekologisk kreft, eller er helsepersonell og ønsker å dele ut brosjyrene til pasienter på sykehuset eller legekontoret der du jobber.
Send en bestilling til vårt sekretariat: [email protected] – husk å oppgi adresse & antall.
Last ned brosjyren her: Til deg som har eggstokkreft
Vi har også laget en egen brosjyre om sjeldne kreftsvulster i eggstokkene, den kan du laste ned her: Til deg som har sjeldne kreftsvulster i eggstokkene eller morkakekreft
Nyttige lenker:
Å leve med Eggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft
Var bekymret over stor kul i magen, ringte ingen alarm hos fastlegen
Alexandra Hafsahl (50 år) oppdaget en stor, voksende kul på siden av magen, men fikk ikke rask time hos fastlegen. Til slutt ringte hun inn på sykehuset selv – etter det skjedde alt lynraskt.
Hadde eggstokkreft – fikk beskjed om at hun var psykisk syk
Ragnfrid Ylvisåker (44 år) var døden nær før hun ble tatt på alvor. Gang på gang ble hun avfeid av helsevesenet til tross for alvorlige symptomer. Da hun til slutt ble diagnostisert med eggstokkreft hadde svulsten vokst til 24 cm.
Har fått livshåpet tilbake
Gunhild Næss fra Stavanger er 33 år og har i snart en tredjedel av sitt unge liv levd med eggstokkreft. Etter et nytt tilbakefall i 2020 var hun i ferd med å gi opp og ba om å bli tatt av den tøffe cellegiftkuren. Så fikk hun tilbud om å bli med i Impresstudien. Nå har kreftcellene stoppet å vokse og en svak tilbakegang kan spores. Livshåpet er tilbake.
Dansk test sikrer tilgang til behandling med PARP-hemmere
Selv om behandling med PARP-hemmere ved BRCA-negativ eggstokkreft, om tumoren er HRD-postiv, har vært godkjent i 1,5 år har mangel på mulighet til å få utført HRD-testen forsinket prosessen med å tilby behandlingen.
Stefanie fikk en sjelden kreftsvulst på eggstokkene
– Det var helt tilfeldig at kreften ble oppdaget hos meg. Jeg var på en rutineundersøkelse i 2018, og takker egentlig vanene jeg hadde fra meg fra Østerrike for at svulsten på eggstokken min ble oppdaget så tidlig, forteller Stefanie Wüstner, 38 år.