Kreft i skjede

Symptomer kommer gjerne på et senere stadium. De vanligste symptomene er:

• Utflod
• Blødning, oftest etter overgangsalderen eller etter samleie
• Smerter
• Fornemmelse av en kul i skjeden

Noen vil ikke ha symptomer og kreften vil oppdages ved rutineundersøkelse.

Det utføres flere undersøkelser for å stille diagnosen:

• Gynekologisk undersøkelse i lett narkose: Man ser nøye på skjedeveggene og tar vevsprøver fra område som ser suspekt ut. Det gjøres en utskraping fra livmorhalsen, og det tas vevsprøve for å utelukke at utgangspunktet for kreften er der. Hvis det er mistanke om at svulsten har spredt seg til blære eller tarm gjøres det en undersøkelse av blæren (cystoscopi) og endetarmen (rectoscopi).
• Blodprøver: Rutineblodprøver vil bli tatt.
• Bildediagnostikk: CT av lungene, mage og bekken og MR av mage og bekken, er aktuelt for å kartlegge utbredelse.

Behandling

Når det gjelder behandling av kreft i skjeden, er det helt avgjørende hvor utbredt sykdommen er. Kreft i skjeden deles inn i følgende stadier:

• Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i skjeden.
• Stadium II: Svulsten har vokst gjennom skjedeveggen til støttevevet omkring.
• Stadium III: Svulsten har vokst fast i bekkenveggen.
• Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller den har spredt seg til andre steder i kroppen.

Kreften kan spre seg til omliggende vev, blod- og lymfekar og gi fisteldannelser i blære og/eller tarm. Via blodkarene kan kreften også spres til lungene

Siden skjedekreften er så sjelden vil behandlingen ofte skreddersys til pasienten, avhengig av undertype kreft, beliggenhet, størrelse og utbredelse av sykdommen. Ved tidlige stadier av sykdommen vurderes operasjon. Hvis det er mulig å fjerne svulsten ved kirurgi innebærer dette som regel fjerning av hele, eller store deler av, skjeden. I tillegg fjernes livmoren med livmorhals, støttevevet omkring og lymfeknuter. Ved mer utbredt sykdom må man enkelte ganger fjerne en del av endetarmen og/eller urinblæren. Det kan også være aktuelt å gi strålebehandling etter en operasjon. I spesielle tilfeller kan det konstrueres en ny skjede ved plastisk operasjon.

Ellers vil skjedekreft ofte behandles med en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling, gjerne kombinert med cellegiftbehandling

Cellegift kan være aktuelt i tillegg til både kirurgi og strålebehandling, og hvis sykdommen har spredt seg til andre deler av kroppen.

En infeksjon med humant papillomavirus (HPV) har betydning for utviklingen av de fleste tilfeller. Således øker risikoen med tidlig seksuell debut og antall seksuelle partnere. Røyking er også en risikofaktor.

I 2015 ble det påvist 27 tilfeller av kreft i skjeden i Norge. Gjennomsnittsalderen er rundt 60 år.

Første året: Kontroll ca hver 3 måned.

Andre året: Ca hver 6 måned.

Etter 3. år: Kontroll årlig.

Ved disse undersøkelse vil det som regel gjøres en grundig undersøkelse hvor man også spør hvordan du har det. Dessuten vil det gjøres en gynekologisk undersøkelse med ultralyd.

Ved behandling av skjedekreft kan du oppleve følgende seksuelle komplikasjoner:

• Samleiesmerter
• Lite elastisk og tørr skjede
• Arrdannelse
• Fare for sammenvoksning
• Endret utseende av underlivet

Strålebehandling kan føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som gir smerter under samleie. Det finnes hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremer som kan være til hjelp i slike tilfeller. Du vil også få utdelt en plaststav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.

Etter en operasjon vil de fleste være hovne og føle sårhet og ubehag nedentil i kortere eller lengre tid. Underlivet vil kunne se annerledes ut mot før operasjonen. Dette kan være vanskelig å forholde seg til, og kan skape usikkerhet rundt kropsbildet og seksualiteten din.

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.

Det er heller ikke sikkert at du får alle bivirkninger som kan oppstå.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, blodfattighet, eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

Stråleterapi kan gi kvalme når det kombineres med cellegift, og blodfattighet kan også forekomme. Strålebehandling og fjerning av lymfeknuter kan også gi problemer med lymfødem.

Det kan oppstå senvirkninger etter strålebehandling, som tørrhet i skjeden, mage- og tarmplager eller lymfødem. Slimhinnen i blæren kan bli irritert av strålebehandlingen og gi plager som minner om blærekatarr, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.  Dette vil som regel gradvis bedre seg.  Drikk rikelig og ta eventuelt en urinprøve for å utelukke blærekatarr. Noen pasienter vil kunne oppleve trøtthet og svakheter i hukommelse eller konsentrasjon også i lengre tid etter avslutning av cellegiftbehandlingen.

Dersom eggstokkene er blitt liggende i strålefeltet vil du komme i overgangsalderen.

Kreft i skjeden – kreftlex