– Jeg er så takknemlig for at den prøven ble tatt!

Kjersti har alltid deltatt i livmorhalsprogrammet og gått jevnlig til fastlegen for celleprøver. Livmorkreft visste hun lite om, før hun selv fikk diagnosen.
I rundt ti år hadde Kjersti tyngdefølelse og smerter i magen. Undersøkelser i 2020 viste muskelknuter i livmoren, og hun ble fulgt opp hos gynekolog ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Knutene vokste over tid, på det meste var livmoren like stor som om hun var 8–10 uker gravid, men hun fikk beskjed om at de virket rolige, og at plagene kanskje ville avta når hun kom i overgangsalderen. Operasjon ble vurdert, men fordi Kjersti også har blant annet ME, diabetes 1 og  epilepsi, ønsket både hun og legene å unngå risikoen ved et stort inngrep.

Signaler som ble oversett

Siden muskelknuter i seg selv ikke er farlige er jevnlige kontroller på sykehus ikke vanlig, men Kjersti fikk mast seg til videre kontroller fordi smertene og plagene var så store. På en kontroll i 2024 reagerte gynekologen på at livmorslimhinnen var uvanlig tykk, og spurte om hun hadde adenomyose. Det ble ikke fulgt videre opp. Senere fikk hun medisiner som skulle stoppe menstruasjonssyklusen og redusere plagene. Noe ble bedre, men hun fikk også sterke bivirkninger, blant annet migrene, svimmelhet og besvimelser. Da hun sluttet med medisinen, kom smertene og krampene tilbake. I tillegg fikk hun annerledes utflod og blødninger mellom menstruasjonene – dette skjedde mens hun fortsatt hadde jevnlig syklus, før hun var kommet i overgangsalderen.
– Jeg har alltid hatt en regelmessig syklus, så dette var annerledes. Jeg kjente at noe ikke stemte, forteller Kjersti.
I oktober 2025 fikk hun en fysisk konsultasjon på sykehuset, dette skulle egentlig være den siste kontrollen i forbindelse med oppfølging av muskelknutene. Gynekologen hørte på historien hennes og spurte om det noen gang var tatt prøve av livmorslimhinnen. Det var det ikke.
– Han sa: «Da tar vi en prøve, for sikkerhets skyld.» Jeg ble egentlig ikke så bekymret der og da.
Fire dager senere ringte gynekologen. Prøven viste et tydelig forstadium til kreft i livmorslimhinnen, og Kjersti ble raskt henvist til kreftpakkeforløp. Det ble forklart at hun måtte opereres, uavhengig av hva de videre undersøkelsene viste.

Godt ivaretatt i pakkeforløpet

– Da gikk det slag i slag. Jeg har aldri følt meg så godt ivaretatt som i kreftpakkeforløpet. Jeg fikk grundig informasjon, og alt ble planlagt nøye med tanke på de andre sykdommene mine. Jeg slapp å sitte alene med ansvaret og bekymringene, sier Kjersti.
Hun var likevel veldig redd for å dø under operasjonen. Kroppen hennes var allerede belastet av mye sykdom, og et kirurgisk inngrep føltes risikabelt.
Operasjonen ble gjennomført robotassistert i desember 2025. Livmor og eggstokker ble fjernet, i tillegg til fem lymfeknuter. Videre undersøkelser viste livmorkreft i et tidlig stadium. Foreløpig ser operasjonen ut til å være tilstrekkelig behandling.
Kjersti går nå til kontroller hver tredje måned og har så langt hatt to kontroller uten tegn til at hun trenger mer behandling.

Kroppen trengte mer tid

Selv om kreften ble oppdaget tidlig og operasjonen gikk som planlagt, ble tiden etterpå tøffere enn Kjersti hadde sett for seg. Da perioden med hvile var over, prøvde hun raskt å komme i gang med korte turer og hverdagslige oppgaver hjemme.
– Jeg glemte på en måte alt jeg levde med fra før og tenkte at jeg måtte få kroppen i gang. Men totalbelastningen ble for stor, og kroppen sa stopp.
Kjersti har vært ufør i 14 år og lever med ME og flere andre energikrevende sykdommer. På den første kreftkontrollen, nesten fire måneder etter operasjonen, fortalte hun legen om de mange plagene. Han møtte henne med forståelse og forklarte at hun hadde fatigue.
Noen dager senere fikk hun hjemmebesøk av ergoterapeuten hun allerede hadde fra før, på grunn av ME. Ergoterapeuten foreslo å søke elektrisk rullestol til utebruk. Hun ble nesten sint – så dårlig var hun vel ikke? Ergoterapeuten svarte at jo, det var hun, og at hun måtte slutte å bruke energi hun ikke hadde. Hun takket nei til rullestolen, men bruker fremdeles den samtalen som et rødt flagg, nesten daglig.
– Først da tillot jeg meg selv å roe ned og forstå at dette ville ta tid. Jeg er veldig heldig som forhåpentligvis fikk fjernet all kreften gjennom operasjonen. Men jeg ble ikke ferdig med alt på operasjonsbordet.
I dag får Kjersti støtte fra blant annet psykomotorisk fysioterapeut, psykolog, Pusterommet ved UNN og kommunal ergoterapeut. Hun forsøker å finne en bedre balanse mellom aktivitet, hvile, kropp og psykisk helse.

– Kjenn etter når noe er annerledes

For Kjersti handler #kjennetter om å ta egne symptomer på alvor – særlig når noe endrer seg. 
– Jeg kjenner kroppen min. Hadde ikke den gynekologen tatt prøven, tror jeg kanskje jeg ville fortsatt å gå med plagene. Derfor er jeg så utrolig takknemlig for at han stanset opp og tok en prøve av livmorslimhinnen.
Hun håper flere kan lære seg mer om livmorkreft og være oppmerksomme på endringer i kroppen. Blødninger mellom menstruasjoner, annerledes utflod, smerter, kramper eller en vedvarende tyngdefølelse kan ha mange forklaringer. Men når noe er nytt, vedvarer eller føles feil, er det viktig å ta kontakt med lege og be om en vurdering.

Kjersti sin historie er et av flere eksempler Gynkreftforeningen løfter frem under årets #kjennetter-kampanje, der kvinner går med symptomer i årevis, uten at det blir tatt nødvendige grep for å utelukke gynekologisk kreft. 

Les Cecilie sin historie: – Jeg skulle ønske noen hadde tenkt i retning av gynekologi tidligere!

Årets #kjennetter-kampanje har ekstra fokus på livmorkreft – den vanligste av de gynekologiske kreftformene i Norge, med rundt 800 nye tilfeller i året. I september jobber Gynkreftforeningen for økt kunnskap om gynekologisk kreft, og for at flere kvinner skal kjenne etter og oppsøke lege ved plager eller ubehag i underlivet. 
Les mer: #kjennetter: Blødning etter overgangsalderen skal alltid utredes for kreft