Pritoriteringsmeldingen Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste skal vurdere persontilpasset medisin, og vurdere åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.  

Her er vårt høringssvar: 

Gynkreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til "Meld. St. 21 (2024–2025): Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste". Vi ønsker å fremheve flere områder som er av særlig betydning for kvinner med gynekologisk kreft, med fokus på oppfølging av senskader og arbeidet mot å utrydde livmorhalskreft.

Oppfølging av senskader hos kvinner behandlet for gynekologisk kreft

Kvinner som har gjennomgått behandling for gynekologisk kreft, opplever ofte senskader som har betydelig innvirkning på livskvaliteten. Dette kan inkludere fysiske, psykiske og seksuelle helseplager, som for eksempel:

  • Kroniske smerter og redusert bekkenfunksjon.
  • Seksuell helseproblematikk, inkludert tørrhet, smerter og redusert funksjon.
  • Psykiske belastninger, som angst, depresjon og posttraumatisk stress.
  • Fertilitetsutfordringer etter behandling.

Vi ser positivt på at meldingen fremhever viktigheten av helhetlig behandling, inkludert psykososial støtte og rehabilitering. Likevel opplever mange kvinner i dag at oppfølgingen etter avsluttet behandling er mangelfull og fragmentert. For å sikre at kvinner med senskader får nødvendig hjelp, foreslår vi:

  1. Opprettelse av nasjonale retningslinjer for senskadeoppfølging: Dette kan sikre at alle kvinner får lik tilgang til nødvendig oppfølging, uavhengig av bosted.
  2. Fokus på tverrfaglig rehabilitering: Tilgang til psykologer, sexologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer bør integreres i oppfølgingen.
  3. Økt satsing på forskning på senskader: Dette er nødvendig for å utvikle bedre behandlingsmetoder og oppfølgingstilbud.

Vi oppfordrer komiteen til å sikre at oppfølging av senskader prioriteres som en del av den helhetlige kreftomsorgen.

Målet om å utrydde livmorhalskreft – bekymringer rundt HPV-vaksinasjon

Vi støtter regjeringens ambisjon om å utrydde livmorhalskreft som et folkehelseproblem. Dette er et mål som er både realistisk og innen rekkevidde, forutsatt at nødvendige tiltak gjennomføres. Likevel ser vi med bekymring på at Norge har valgt en HPV-vaksine med lavere dekningsgrad for kreftfremkallende HPV-typer enn det fagmiljøet anbefaler. Når vaksiner skal velges må man også prioritere å se på det helhetlige bildet og velge det beste.

Den nåværende vaksinen beskytter mot færre HPV-typer enn den ni-valente vaksinen (Gardasil 9), som brukes i mange andre land. Dette kan føre til:

  • Lavere beskyttelse mot livmorhalskreft og andre HPV-relaterte kreftformer.
  • Redusert effektivitet i arbeidet mot å utrydde livmorhalskreft.
  • Unødvendig risiko for fremtidige krefttilfeller som kunne vært forebygget.

Vi oppfordrer komiteen til å:

  1. Reevaluere vaksinevalget: Innføring av den ni-valente vaksinen vil gi bedre beskyttelse og styrke Norges mulighet til å nå målet om å utrydde livmorhalskreft.
  2. Styrke vaksinasjonsprogrammet: Økt informasjon til befolkningen og tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen, spesielt blant voksne kvinner som ikke tidligere har fått tilbud om HPV-vaksine.
  3. Øke innsatsen på screening og opplysning: Kombinasjonen av vaksinasjon og tidlig oppdagelse gjennom livmorhalsprogrammet er avgjørende for å redusere forekomst og dødelighet.

Gynkreftforeningen vil understreke viktigheten av at kvinner med gynekologisk kreft prioriteres i arbeidet med å sikre rettferdige helsetjenester. Oppfølging av senskader og en målrettet innsats for å utrydde livmorhalskreft er to områder der konkret handling vil gi stor helsegevinst for den aktuelle pasientgruppen og samfunnet som helhet.

Vi takker for oppmerksomheten og håper våre innspill vil bli tatt med i det videre arbeidet.