Gynekolog Ingrid Baasland ved Baasland-klinikken i Trondheim har arbeidet med gynekologisk kreft i mange år, har en doktorgrad om screening mot livmorhalskreft og forsker på kvinnehelse. 

Det er to grupper preparater som kan redusere plager som følge av hormonmangel etter gynkreftbehandling, forklarer hun. De som brukes lokalt i skjeden og de som virker systemisk – som regulerer hormonnivåene i hele kroppen.

Til det lokale først. Etter kreftbehandling (stråling, cellegift og operasjon med fjerning av de hormonproduserende eggstokkene) kan man få såre, tynne og tørre slimhinner i skjeden.  

‒ For å tilføre fukt i skjeden kan man bruke en hormonfri stikkpille til skjeden som inneholder hyaluronsyre og mandelolje, Repadina, eller en fuktgivende gel som heter Replens. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

Olje i stedet for såpe

‒ For alle oss kvinner rundt overgangsalder og oppover kan huden også bli litt tynnere og skjørere. Jeg anbefaler at det kommer luft til underlivet, og da kan man ligge uten truse om natten og bruke bomulls- eller bambustruse som puster bedre en syntetiske materialer. Mange tenker at truseinnlegg er veldig bra siden det suger opp væske, men det blir varmt, tett og klamt, og det kan gi irritasjon i huden og kan endre bakteriefloraen i skjeden. Noen bruker bind, fordi de sliter med urinlekkasje, men da skal vi prøve å gjøre noe med det problemet.

For å tilføre fett til tørr eller irritert hud i underlivet anbefaler Ingrid Baasland å bytte ut såpen med en parfymefri olje som kan kjøpes på apoteket. Den kan også brukes som glidekrem ved samleie.

Lokale østrogenprodukter er trygge

Nå plukker Ingrid opp nye pakninger med kremer og piller som tilfører østrogen til skjeden. Mange er bekymret for om det er skadelig å bruke hormoner. Ingrid Baasland forsikrer at de produktene som brukes lokalt i skjeden er trygge for de aller fleste.

Lokal østrogenbehandling er supert, og det er veldig få kvinner som har hatt underlivskreft som ikke kan få dette. Du får preparater som tabletter, kremer, stikkpiller og gel. Det er noen få som ikke kan ha denne typen østrogenbehandling, fordi de står på en viss antihormonbehandling eller har en krefttype der absolutt all tilførsel av østrogen skal unngås, men da prøver vi oss frem med de hormonfrie alternativene, forklarer hun.

Østrogenpreparatene som brukes lokalt, bygger opp skjedeslimhinnen så den blir mindre sår og tynn. I tillegg stimuleres produksjonen av melkesyrebakterier så bakteriefloraen normaliseres.

Vi har de milde østriolpreparatene slik som vaginalgelen Gelisse, vaginalstikkpillen Ovesterin og vaginaltabletten Gynoflor - som også inneholder melkesyrebakterier. Videre har vi de litt mer potente små østradioltablettene Vagidonna og Vagifem som innstalleres i skjeden ved hjelp av en meget tynn innføringshylse. Til slutt har vi stikkpillen Intrarosa som inneholder hormonet DHEAS, som omdannes til østrogen og testosteron når det tas opp i cellene i skjeden.

‒ Noen liker å bruke Ovesterin-krem når huden rundt skjedeåpningen er veldig tynn og skjør. Dette er en veldig behagelig krem som er lett å smøre inn. Det er mye forskjellig å få kjøpt, så man kan prøve å finne det man synes fungerer best, forklarer gynekologen.

Den systemiske behandlingen

Den lokale hormonbehandlingen lindrer plager i underlivet. Den systemiske behandlingen tilfører hormoner til hele kroppen. Hormoner som man har mistet fordi eggstokkene er fjernet eller skadet etter kreftbehandling eller at fordi kvinnene har gått i naturlig overgangsalder.

Østrogenet dannes først fremst i eggstokkene, og når de ikke virker mer, kan man få plager som hetetokter og nattesvette, hjertebank, leddsmerter, dårlig søvnkvalitet, humørsvingninger, nedstemthet, redusert sexlyst og lav energi.

‒ Når dette skjer som følge av kreftbehandling hos kvinner før overgangsalderen, kommer plagene veldig brått på, sammenlignet med en normal overgangsalder. Noen bør ha hormonbehandling, mange kan få og noen skal ikke ha.

De aller fleste kvinner med gynkreft kan få systemisk hormonbehandling, forteller Ingrid Baasland.

Frykt for brystkreft

‒ Hvis man er under 45 år når man mister hormonene, bør man sterkt vurdere å ta hormontilskudd for å redusere risikoen blant annet for benskjørhet, hjerte- og karsykdom og for generelt å øke livskvaliteten. Hvis man har hatt brystkreft, hjerteinfarkt eller blodpropp skal man ikke ha systemisk hormontilskudd. Mange er engstelige for at østrogentilskudd skal gi brystkreft, men om du får fjernet eller ødelagt eggstokkene som følge av kreftbehandling når du er 42 år da mister du østrogen du egentlig skulle hatt i mange år fremover.

Legger du bilnøklene i kjøleskapet?

‒ Om du legger bilnøklene i kjøleskapet, glemmer navn eller føler du har «hjernetåke» så du lurer på om du har blitt dement, eller de fysiske og psykiske plagene gjør at du nesten ikke klarer å stå i jobb - da bør du i hvert fall vurdere hormonbehandling. Mange som har fått slik behandling, sier til meg at «jeg har fått meg selv tilbake». Når det er sagt, er ikke hormontilskudd løsningen på alt. Det er mange ting rundt oss som kan gjøre oss både slitne, nedstemt og søvnløse og som ikke kan løses med hormontilskudd, men hormontilskudd kan hos endel ha en veldig god effekt. 

Østrogen kommer som tabletter, gele, plaster og spray. Tabletter er enkelt og rimelig, og man tar én om dagen. Ulempen med pillene er at de kan trigge risikoen for blodpropp.

‒ Tilfører du østrogen via hud er risikoøkningen meget liten. Østrogenplaster er veldig populært, fordi det er lite og avgir jevn dose østrogen, men det er vanskelig å få tak i for tiden. Ingrid viser fram en spray som er et godt alternativ til plaster. Den kan sprayes på inntil tre ganger om dagen. Gel kan også brukes på samme måte.

Mothormoner beskytter livmorhulen

Hvis man i tillegg til eggstokkene også har fjernet livmoren, trenger man kun å bruke østrogen. Østrogen er bra for mye, men det er ikke bra for slimhinnen inne i livmorhulen. Ved ensidig østrogenstimulering kan livmorslimhinnen bli tykk, det kan utvikles celleforandringer og i verste fall kreft.

‒ Så har du livmoren intakt, må du bruke mothormonet gestagen eller bioidentisk progesteron, altså naturlig progesteron.

bilde av ulike produkter

Det er mange produkter som kan hjelpe mot plager i underlivet og mot overgangsplager etter gynkreftbehandling. Man må prøve seg fram og snakke med fastlegen og gynekologen for å finne det som passer best, sier gynekolog Ingrid Baasland til Afrodite.