Får hjelp for kroniske stråleskader

Dykkerlege står det på døren til Bernd Müller. Han er en av tre leger tilknyttet yrkesmedisinsk avdeling, som har ekspertise når det gjelder denne type behandling i trykkammer. Hvert år er det omtrent 200 mennesker fra hele landet som blir innkalt hit, både kvinner og menn. De ligger på rekke og rad i det som ligner en kuvøse for voksne, men noen sitter også sammen i et stort kammer der det er plass til maksimalt tolv i samme rom. Som oftest er det dykkere eller mennesker med andre akutte tilstander som behandles i flermannskammeret.

– Vi vet at strålebehandling er positivt, fordi det dreper kreften, men det treffer også friskt vev i samme område. I 5 til 15 prosent av tilfellene kan pasienten få kroniske følger av bestråling, forteller Bernd Müller.

Han forklarer videre at det som skjer i kroppen er at de minste blodårene (kapillærene) går tette eller ødelegges, slik at det blir dårligere blodforsyning, i tillegg til at vevet endrer seg. Slimhinneorganer er mest utsatt.  Blære, tarm og skjede er spesielt følsomme for den type bivirkninger. Og at det er for dårlig blodforsyning i vevet, gjør at vevet ikke klarer å fornye seg.

Stråleskade med forsinkelse

Müller har jobbet ved sykehuset i over 20 år, mange av dem nettopp med
trykkammerbehandling eller hyperbar oksygenbehandling som det heter. I Bergen er det en nasjonal behandlingstjeneste for alle pasienter i Norge som har behov for planlagt trykkammerbehandling. 
Mange vet ikke hva et trykkammer er, eller hva behandlingen går ut på. Han forklarer: 

– En av hovedgruppene her er kvinner som har hatt gynekologisk kreft, det vil si kreft i livmorshalsen, livmor, i skjeden, eller eggstokkene. Det hyppigste er gjennomgått livmorhalskreft.

Müller opplyser videre at det er vanlig å ha akutte reaksjoner under bestråling og rett etterpå, men når det er gått tre til seks måneder og symptomene ikke er forsvunnet, kan det være tegn på kronisk stråleskade. Når det er blitt bekreftet av kreftleger eller andre spesialister, kan man henvises til denne behandlingen.

– Symptomene kan også oppstå eller komme tilbake mange år senere. Noen blir da bekymret for at det er kreften som har returnert, hvis de for eksempel får blødninger eller smerter. Men det kan være en stråleskade med forsinkelse. 

Er hemmende for livskvaliteten

Stråleskader kan gi mange utslag, blant annet problemer som kan oppstå i forbindelse med toalettbesøk. Lekkasje, sterk trang eller hyppig vannlating eller avføring er hemmende for dem som opplever dette.

– Noen får fem minutters varsel før de må på do, andre kun ett minutt eller enda mindre, forteller Bernd Müller. Han legger til at lekkasjer er ubehagelige og et inngripende problem som går ut over det sosiale, påvirker selvbildet og livskvalitet generelt.

Kvinner med kroniske stråleskader kan også oppleve smerter i underlivet. En kvinne fortalte at hun hadde hatt indre stråling i skjeden, og at det hadde oppstått sår i underlivet. Det var smertefullt. Hun kjente bedring allerede under behandlingen i Bergen og var opprømt. 
I trykkammeret blir også menn behandlet for kroniske stråleskader etter prostatakreft, og pasienter med stråleskader etter endetarm- eller tarmkreft. Eller de tilhører den andre hovedgruppen, som har hatt stråling til hals og hode-området.

Daglig behandling

Klokken 8, 10, 12 og 14 tar seks personer plass i de single trykkamrene. Det betyr 24 personer som får behandling fra mandag til fredag. I helgen er det fri. Det typiske er rundt 30 behandlinger i løpet av seks uker i strekk. 

Når pasienten ligger på plass på båren, blir hver og en jordet. Dette for å unngå at det oppstår statisk elektrisitet i trykkamrene. Derfor må også sykepleierne stille de samme spørsmålene hver eneste dag før behandling: Har du noe krem på kroppen? Har du neglelakk eller soppmiddel på tærne? Har du på klokke eller smykker? Har du ditt eget hår? Har du høreapparat eller pose på magen. Har du titan i brillene og truse som inneholder mer enn 90 prosent bomull? Enda flere spørsmål står på listen. For det hender at de som skal kjøres inn i kammeret har glemt å ta av ringer eller klokke. Det skjer som oftest på en mandag, etter fri i helgen. Alt dette er viktig for sikkerheten, siden oksygen under høyt trykk
er forbundet med økt brannfare.

Hva skjer?

I selve trykkammeret er hovedpoenget å få i seg store konsentrasjoner av oksygen.
- Sykepleierne øker til 2,4 atmosfærers trykk.  Det er mer enn dobbelt så høy konsentrasjon som det man kan oppnå med å puste rent oksygen «på overflaten», informerer dykkerlegen.

Beskrivelsen videre er nytt for de fleste. De som ligger i den gjennomsiktige kolben, puster inn rent oksygen istedenfor de vanlige 21 prosent vi har i luften. Molekylene er presset sammen. I løpet av de snaue to timene som behandlingen varer, kommer to ganger beskjeden om å ta på seg en maske. I fem minutter hver gang er det vanlig luft som pustes inn. Det må til for at hjernen ikke skal bli ladet med for mye oksygen, det vil si for å unngå oksygentoksitet til hjernen, som det heter.

– Får dere tilbakemeldinger om at behandlingen har effekten etter at pasienten har dratt hjem?

– Selve oppfølgingen skjer hos pasientens egen lege, men vi får en del tilbakemeldinger. De fleste har god effekt og det er en god del solskinnshistorier også.  Rapporter forteller at mange med relevante stråleskader opplever mindre smerte, stopp av blødninger de ikke tidligere ble kvitt, og mindre lekkasje. De fleste får tydelig forbedring. men for noen betyr en liten endring ganske mye.

Får virkning på lang sikt

Oksygenkonsentrasjonen i blodet er ekstremt høy under behandlingen. Dette utløser noen reaksjoner i kroppen som er positive ved kroniske stråleskader: Utvekst av små blodårer blir stimulert, vevet blir friskere, det fornyer seg og blir med stabilt. Når det er vokst ut nye kapillærer blir blodforsyningen bedre. Effekten fortsetter lenge etter at pasienten har dratt hjem. 

Müller har forflyttet seg inn i det lyse rommet der sykepleierne passer på at pasientene har det bra. Han tar opp telefonen, som gjør at han kan snakke med kvinnen som ligger i kapselen. Hvis hun ønsker å oppnå kontakt, er det bare å løfte en hånd eller banke forsiktig på akrylglasset. 
– Blir det bivirkninger?
– Det kan oppstå, men det er ikke mange. Noen opplever litt trykk på ørene når trykket øker. Det løser vi. Som oftest hjelper det å drikke litt av vannet pasienten har i en kopp. Det åpner luftgangen til mellomøret bak i svelget og føles bra for ørene. Noen er ukomfortable og har angst eller klaustrofobi. Det avhjelper vi med en liten tablett. Enkelte får endret syn og blir mer nærsynte på grunn av behandlingen. Den store oksygenmengden påvirker øyets linse med en midlertidig endring. Som regel går dette over etter to-tre måneder.