Drar nytte av dyrekjøpte erfaringer

I 2007 begynte Unni Kriken å slite med blødninger utenom det vanlige. Etter hvert eskalerte plagene, og hele toalettet kunne bli fylt med blod. Hun kjente stikkende ubehag, hadde vondt i ryggen og var i generelt dårlig form. Til tross for at hun hele veien hadde fulgt anbefalingene til livmorhalsprogrammet med jevnlige celleprøver, var det først i 2014 Unni Kriken fikk svar på at noe var galt.

–Jeg fikk telefon om at de hadde funnet celleforandringer, men det tok ytterligere flere måneder før jeg fikk time for konisering. 14 dager etter det igjen kom beskjeden om at de hadde funnet kreft, forteller Kriken.

I perioden med behandling hadde hun ingen likeperson å snakke med, og var heller ikke klar for å «dvele» ved sykdommen.

– Jeg ville bare tilbake i jobb, komme meg videre og glemme alt om sykdom og elendighet. Jeg hadde barn i barneskolen, som jeg var mye borte fra. Jeg hadde mer enn nok med å komme meg gjennom behandlingen, forteller Kriken.

Vissheten om verdien i å kunne snakke med en likeperson kom først etterpå.

– Hvorfor er det så fint å kunne snakke med en likeperson?

– Når man har fått roet seg ned, sitter man igjen med masse livserfaring etter alt du har vært igjennom, men også mange spørsmål. Som høyt utdannet, forventer folk at man er ressurssterk. Men når du er syk er du ikke ressurssterk, det er som om «jeg-et» forsvinner.  Du har ikke evne til å ta imot informasjon om alle tilbudene som finnes, og klarer ikke å orientere deg. Nettopp da er det fint å kunne snakke med en likeperson. Ikke minst kan en likeperson få deg til å føle deg normal. Det er fort gjort å tro at man er den eneste som håndterer situasjonen så dårlig. At man er pinglete og alene om tingene man sliter med. Du leser jo bare om disse menneskene som spretter opp og løper maraton, påpeker Kriken.

Selv slet hun med dårlig samvittighet overfor barna sine, og følte at hun ødela barndommen deres. En likeperson kan gi en realitetsorientering i en sånn situasjon, ifølge Kriken.

– Det er fint å kunne tømme seg helt, og få ut alle tankene man kverner på, samtidig er det mye trøst i å snakke med en likeperson, understreker hun.

En påfølgende brystkreftdiagnose og problemer med Nav, gjorde at det tok lang tid før Unni Kriken klarte å løfte blikket opp og stable seg selv på beina. Nå håper hun til gjengjeld å kunne dra nytte av de mange erfaringene i rollen som likeperson.

– Jeg har vunnet over Norsk Pasientskadeerstatning fordi celleprøvene mine ble feiltolket. Hvis noen trenger hjelp til noe lignende, har jeg stor kompetanse å bidra med!

Kriken trekker frem at flere får problemer med Nav i løpet av en langvarig sykdomsprosess.

 – Selv om man gjør noen helt ubevisste feil i søknadsprosessen, kan mistanke om trygdesvindel være et faktum. Det beste rådet mitt er å alltid søke hjelp hos Nav, og ikke gå i gang med skjemautfylling og søknader på egenhånd.

– Er det noen egenskaper som kommer spesielt godt med i rollen som likeperson?

– Jeg tror veldig mange kreftpasienter føler at familien og de rundt ikke orker å høre på. Det er litt tabu å snakke om sykdom, samtidig har mange et stort behov for å kunne snakke om sykdommen sin. En likeperson er et medmenneske som er interessert i å lytte til deg, som gir deg støtte og råd til veien videre.