Helhetlig oppfølging ble et vendepunkt for Klarise

Følgende spørsmål ble sendt til helseministeren:  

«Hvordan vurderer helseministeren dagens tilbud til pasienter som får senskader etter gynekologisk kreftbehandling – og er det aktuelt å styrke oppfølgingen fremover, for eksempel gjennom bedre koordinering, tverrfaglige team eller endringer i pakkeforløpene?»

Henvendelsen ble videresendt til Helsedirektoratet, og Sissi Leyell Espetvedt, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet, svarer at Helsedirektoratet utgir Nasjonale retningslinjer for gynekologisk kreft som jevnlig oppdateres. Der beskrives utredning, diagnostikk, behandling og også videre oppfølging av pasienter med gynekologisk kreft. Det har vært økende fokus på omtale av rehabilitering og senskader inn i oppdaterte utgaver av handlingsprogrammene.

– Helsedirektoratet utgir faglige råd og retningslinjer, så er det tjenesten som følger opp disse, sier hun.

Vi har også bedt Gynkreftforeningens faglige rådgiver, overlege og gynekolog Astrid Helene Liavaag, om å kommentere temaet:

foto av astrid liavaag
– Det handler om å leve med, ikke bare overleve gynekologisk kreft. Vi trenger mer ressurser, men også søkelys på dette fra helsemyndighetene og støtter derfor helhjertet Gynkreftforeningen sitt engasjement i saken, sier Astrid Liavaag.

– Gynekologiske kontroller handler ikke bare om undersøkelse, men også om grundig gjennomgang av symptomer. Det krever tid og helhetlig tilnærming, sier Liavaag.

Hun understreker at struktur i oppfølgingen er avgjørende for både pasient og behandler:

– Med et mer strukturert kontrollopplegg vil vi lettere nå målet om god livskvalitet etter behandling.

Liavaag støtter Gynkreftforeningens engasjement og påpeker at fagmiljøet selv har jobbet målrettet med temaet i lang tid.

– Det gynekologiske miljøet med Regionsykehusene i Norge og Radiumhospitalet i spissen har helt siden 2009 satt søkelys på en mer helhetlig tilnærming til gynekologisk kreftbehandling og etterbehandling. Dette medførte også doktorgrader på temaet, av overlege PhD Vistad i Kristiansand og meg selv i Arendal allerede i 2009. I samarbeid med Radiumhospitalet satte vi søkelys på senvirkninger fysisk og psykisk, livskvalitet og seksualitet med retningslinjer for oppfølging ved oppdagelse av kreft, behandling og etterbehandling.

Hun viser til at engasjementet har båret frukter også i nyere tid.

– Vi holdt og holder foredrag på nasjonale og internasjonale kongresser og utarbeider bedre planer for oppfølging. Det har også ført til mer forskning og doktorgrader på temaet fra våre avdelinger. LETSGO studien initiert av Overlege PhD Vistad er også en videreføring av dette arbeidet og engasjementet.

Samtidig viser erfaringene at det fortsatt gjenstår mye arbeid før alle pasienter får likeverdig og helhetlig oppfølging.