Hvem bør ta HPV-vaksinen?

Publisert: 22. desember 2022

Er det nødvendig å vaksinere seg dersom du har hatt livmorhalskreft? Bør du ta vaksinen dersom du har fått påvist HPV-infeksjon eller celleforandringer? Mange har spørsmål rundt HPV-vaksinen, vi har tatt en prat med Sveinung Wergeland Sørbye, en av Norges fremste eksperter på HPV og forfatter av boken «Alt om HPV».

Wergeland Sørbye jobber som overlege ved avdeling for klinisk patologi, Universitetssykehuset Nord-Norge, og har gjennom mange år delt kunnskap om HPV og engasjert seg for at nordmenn skal få tilgang til best mulig HPV-vaksine.

Tilgjengelige vaksiner

I Norge er det to tilgjengelige vaksiner per i dag. Den eneste HPV-vaksinen som selges i apotek er Gardasil 9.
– Denne vaksinen dekker ni ulike HPV-typer som er årsak til 90 prosent av alle tilfeller av kjønnsvorter og 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Cervarix er vaksinen som gis til gutter og jenter i syvende klasse, denne beskytter ikke mot kjønnsvorter, men dekker to HPV-typer, HPV 16 og 18. Disse to HPV-typene er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, forklarer Wergeland Sørbye.

Hvem bør ta vaksinen?

HPV-eksperten er svært tydelig når det kommer til spørsmål om hvem som bør ta HPV-vaksinen.

– Alle bør ta Gardasil 9. De som har fått HPV-vaksinen Cervarix kan ta en dose Gardasil 9 for å få bedre beskyttelse. Alle kan ta vaksine uavhengig om de har en pågående HPV-infeksjon eller ikke, og uavhengig om de har pågående celleforandringer eller ikke. Men alle med positiv HPV-test eller unormal celleprøve må følges opp frem til HPV-testen er negativ og celleprøven er normal uavhengig av om de har tatt HPV-vaksine eller ikke. I tillegg til livmorhalskreft er HPV årsak til kreft i vagina, vulva, anus, munnhule og svelg.

Hvorfor er det viktig å vaksinere seg når man har hatt livmorhalskreft?
– Kvinner som er behandlet som livmorhalskreft har økt risiko for andre typer kreft som skyldes HPV. Hvis man har hatt HPV i livmorhalsen er det økt risiko for at man også har HPV i andre slimhinner.

Ingen øvre aldersgrense for vaksinasjon

Sveinung Wergeland Sørbye jobber som overlege ved avdeling for klinisk patologi, Universitetssykehuset Nord-Norge

HPV-vaksinen er godkjent fra 9 år. I Norge gis altså HPV-vaksinen til gutter og jenter i syvende klasse som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Men hva med kvinner over 40 år – bør de ta vaksinen?

– Studier med kvinner opp til 45 år viser god forebyggende effekt av HPV-vaksinen. Det er vist god immunrespons hos 55 år gamle kvinner. Det er ingen øvre aldersgrense, men jo eldre man er, desto færre forventede gjenværende leveår, og det blir mindre kostnadseffektivt å ta vaksine. Siden det vanligvis tar minst 10-15 år fra HPV-smitte til utvikling av kreft, er det mindre aktuelt å gi vaksine til en person med forventet gjenværende levetid på mindre enn 10-15 år, forklarer Wergeland Sørbye.

FAKTA

Fakta om HPV
Humant papillomavirus (HPV) er en virusgruppe som består av mer enn 200 ulike typer virus. Cirka 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. Hvis man ser bort fra livmorhalskreft, er det estimert at det er omtrent 200 tilfeller med HPV-relatert kreft årlig, hvorav cirka 100 tilfeller hos menn.
Det er 6,5 prosent av kvinner i alderen 34-69 år som har en pågående HPV-infeksjon og dermed positiv HPV-test når det deltar i Livmorhalsprogrammet. HPV type 16 og 18 utgjør 25 prosent av alle HPV-infeksjoner, men er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. HPV type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 er til sammen årsak til 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Fakta om Gardasil 9
Gardasil 9 dekker HPV-typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58.
HPV-type 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 er til sammen årsak til 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Vaksinen dekker ni ulike HPV-typer som er årsak til 90 prosent av alle tilfeller av kjønnsvorter.

Gardasil vs Cervarix
Siden 2009 har jenter i syvende klasse fått tilbud om vaksinering med Gardasil, men i 2017 byttet FHI til vaksinen Cervarix. Høsten 2018 fikk også gutter i syvende klasse tilbud om vaksinering. Norge skiller seg ut, de fleste land som tilbyr HPV-vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet, har valgt Gardasil. Protestene mot valget av Cervarix har vært store, men fem år senere har FHI fortsatt ikke gått tilbake på sin avgjørelse. Et av argumentene FHI trekker frem er at beskyttelse mot kjønnsvorter blir vektet mindre enn beskyttelse mot kreft, og de mener at de to vaksinene er helt like i beskyttelse mot kreft.

– Når man ser på hva denne vaksinen faktisk beskytter mot, så ser vi at Cervarix beskytter i veldig stor grad mot de HPV-typene som kan gi kreft i Norge, sa leder for barnevaksinasjonsprogrammet i FHI, Margrethe Greve-Isdahl til NRK 19.10.2021.

Cervarix beskytter altså mot to HPV-typer, som står for 70 prosent av livmorhalskrefttilfellene, mens Gardasil beskytter mot syv HPV-typer, som står for 90 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Store deler av fagmiljøet er uenige i valget FHI har tatt, deriblant Norsk gynekologisk forening.
I 2021 hadde vaksineringen en dekningsgrad på over 90 prosent. Slik programmet med screening og vaksinering er i dag, vil Norge være nede i under 4 per 100 000 tilfeller med livmorhalskreft i 2039.