Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi samler spisskompetanse på utdanning, kvalitetsregistre, forskning og kliniske studier under ett tak. Helse og omsorgsdepartementet ønsker imidlertid å legge tjenesten ned og spre oppgavene rundt med å re-organisere den som et nettverk. Dette er både Gynkreftforeningen og fagmiljøet ved kompetansetjenesten sterkt imot.
– Vi frykter at en slik omorganisering vil gå utover muligheten til å få flere kliniske studier på gynkreftområdet til Norge, som innebærer en betydelig svekket satsning på kvinnehelse her i landet, sier Siri Berg, leder i Gynkreftforeningen.
Berg får støtte fra leder for dagens Nasjonale kompetansetjeneste, Kristina Lindemann.
– Ved å legge ned den Nasjonale kompetansetjenesten så vil vi ikke lenger kunne videreføre nasjonale oppgaver som nasjonale kvalitetsregistre, nasjonal infrastruktur og kompetanse på kliniske studier innenfor gynekologisk kreft. Det vil også bety at vi ikke lenger vil kunne sikre lik nasjonal tilgang til behandling og kliniske studier for gynkreftrammede i Norge.
OUS med skisse til alternativt senter
Ved OUS har man gjennomført en utredning for å se på modeller for en eventuell omorganisering. Planen innebærer omorganisering til et nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk. Det økonomiske tilskuddet reduseres i tråd med at det planlegges en overføring av oppgaver til regionene, noe som ansees som uhensiktsmessig for fagmiljøet gynkreft som samarbeider godt nasjonalt. Med denne endringen vil i så fall viktige oppgaver som drift av kliniske studier og nasjonale forskningsoppgaver ikke lenger kunne ivaretas.
Lindemann og OUS har i samarbeid med fagmiljøet skissert en plan for en alternativ organisering av senteret og venter nå på svar fra Helse- og omsorgsdepartementet.
– Vi er tydelige på at vi ønsker å sikre videreføring av alt det vi gjør i dag under ett tak. Vi har skissert en omorganisering til et Nasjonalt kunnskapssenter for gynekologisk kreft som vil videreføre alle nasjonale oppgaver slik de er i dag. Med dette senteret sørger vi for å sikre kompetansen innenfor kvinnehelse og gynekologisk kreft og fortsetter å være et senter for klinisk forskning som sikrer alle lik tilgang til kliniske studier og jobber for å få flere kliniske studier til Norge. Det er akkurat dette arbeidet som er viktig for oppfølging av en nasjonal handlingsplan for kliniske studier.
Utydelig fra HOD
På spørsmål fra Afrodite om hvorfor man ønsker å legge ned Nasjonalt kompetansesenter og erstatte dette med regionale nettverk svarer Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) noe ullent:
«Nasjonale kompetansetjenester inngår i det forskriftsfestede systemet for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet til nasjonale kompetansetjenester er å bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner innenfor en tidsperiode på 5 eller ti år. Samtidig legges det til rette for at tjenestene kan videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk, senter eller annen form, men da utenfor det forskriftsregulerte systemet for nasjonale tjenester».
Gynkreftforeningen har i møter med daværende statssekretær Anne Grethe Erlandsen i 2021, og i brev til helseminister Ingvild Kjerkol 21.februar i år uttrykt sin bekymring for den planlagte erstatningen av Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi med regionale nettverk. Finanseringsrammen til disse nettverkene tillater ikke videreføring av hverken funksjonen eller kompetansen, på spørsmål om dette skyver HOD igjen ansvaret over på de regionale helseforetakene:
«Midlene de regionale helseforetakene får tildelt til nasjonale kompetansetjenester angir rammen som skal være et tilskudd til å drifte dagens nasjonale kompetansetjenester, og til etablering av nye kompetansetjenester på fagområder der det er behov for oppbygging av kompetanse nasjonalt. Midlene kan fra 2022 også benyttes til de tjenestene som omorganiseres. RHFene avgjør hvordan de fordeler midlene innenfor posten».
Hvem har ansvaret for prosessen i HOD og hva er status på prosessen?
«De regionale helseforetakene har ansvar for de nasjonale kompetansetjenestene og for prosessen med å avklare hvordan tjenestens funksjon kan videreføres. Den prosessen Nasjonalt kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi har med Helse Sør-Øst regionale helseforetak nå, inngår i en samordnet prosess i de regionale helseforetakene som de har med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten».
Bekymring for tilbud om kliniske studier
Både Gynkreftforeningen og fagmiljøet frykter at nedleggelsen av Nasjonalt kompetansesenter vil påvirke muligheten for å få flere kliniske studier på gynekologisk kreft til Norge.
Hva gjør HOD for å få flere kliniske studier på gynekologisk kreft til Norge?
– Regjeringen er tett på oppfølgingen av nasjonal handlingsplan for kliniske studier, blant annet gjennom krav i oppdragsdokumenter og tildelingsbrev. Vi har to nasjonale mål. Det ene er at flere pasienter skal få delta i kliniske studier og det andre er at vi skal se en dobling i antall kliniske studier i 2025. Et av innsatsområdene i handlingsplanen handler om et mer mangfoldig tilbud om deltakelse i kliniske studier. Det er variasjon mellom og innad i fagfelt i dag. Regjeringen er spesielt opptatt av at pasienter i hele landet skal få tilbud om deltakelse i kliniske studier. Handlingsplanen inneholder flere tiltak som skal bidra til et mer mangfoldig tilbud, og mer tilgjengelig tilbud. Tiltakene vil bidra til å løfte tilbudet generelt, selv om de ikke spesielt er innrettet mot gynekologisk kreft, sier statssekretær i HOD, Karl Kristian Bekeng.
Legemiddelprodusent avhengig av sterkt fagmiljø
Nykode Therapeutics (tidligere Vaccibody), er et legemiddelselskap som forsker på kreftbehandling med immunterapi. Selskapet har utviklet en vaksineteknologi som går ut på å mobilisere kroppens eget immunforsvar under kreftbehandling, de har blant annet utviklet en kreftvaksine for forstadier av livmorhalskreft i samarbeid med blant annet Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi.
Hvorfor er et sterkt onkologisk gynekologisk miljø viktig for kliniske studier i Norge?
– Det er helt sentralt at det finnes sterke faglige nettverk i Norge for onkologisk behandling, selvfølgelig for å kunne tilby pasientene den mest kompetente behandlingen. Et sterkt faglig nettverk i Norge gir mulighet til å tilby pasienter nye behandlinger i kliniske studier. Det er viktig for Nykode at vår vaksineteknologi testes i de mest kompetente fagmiljøene, som i dag finnes i Norge gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi, sier Klaus Edvardsen, Chief Development Officer i Nykode.
