Immunterapi til pasienter med avansert livmorhalskreft

«KEYNOTE-826» studien mener Kristina Lindemann, overlege ved Radiumhospitalet og forsker og leder for nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft, er den viktigste studien innen gynkreft som ble presentert under ESMO, og hun er sikker på at studien vil endre behandlingen for pasientgruppen.
Studien inkluderte 617 pasienter, halvparten fikk immunterapi pembrolizumab (Keytruda) og halvparten fikk placebo. Begge gruppene fikk også kjempterapi og eventuelt bevacizumab (Avastin). Pasientene hadde altså tilbakevendende kreft, lokal spredning eller metastaser. Studien viser at ved å gi immunterapi i tillegg så økte totaloverlevelsen med 8 måneder og gå fordeler i forhold til progresjonsfri overlevelse. For de pasientene som hadde fått påvist biomarkøren PD-L1 ser det ut som effekten er størst sammenliknet med pasienter som hadde en PD-L1 score mindre enn 1.

Tidligere i sommer ble studien EMPOWER stoppet på grunn av gode resultater. I studien fikk pasienter med tilbakefall av livmorhalskreft immunterapien emiplimab (Libtayo). For pasienter med livmorhalskreft som har fått én behandling med kjemoterapi og som får tilbakefall så har det frem til nå ikke vært en standardbehandling. Studien inkluderte over 600 kvinner med tilbakefall av livmorhalskreft, 304 kvinner fikk behandling med cellegift og 304 kvinner fikk behandling med immunterapi. Resultatene ble presentert på kongressen ESMO Virtual Plenaries i mai, og viser at median total overlevelse var på 8,5 måneder, mot 12,0 måneder for pasienter som fikk immunterapi. I tillegg ga immunterapien også mindre bivirkninger og dermed også bedre livskvalitet. Studien ble altså stoppet fordi effekten var for god til at man kunne tillate å la gruppen som mottok standardbehandling med cellegift om å fortsette få det. Seksjonsoverlege Line Bjørge ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus håper resultatene vil føre til praksisendring.

Gjenbruk av PARP-hemmere for pasienter med eggstokkreft

Ny studie viste at ved å gi i PARP-hemmer på ny til pasienter med eggstokkreft som allerede har blitt behandlet med PARP-hemmer, hadde god effekt for en del av pasientene. Studien, som heter OReO/ENGOT Ov-38, var ledet fra Frankrike, og inkluderte totalt 112 pasienter, hvorav 5 av de var norske. Både pasienter med og uten BRCA-genmutasjoner i svulsten var inkludert, og resultatene var positive uavhengig av BRCA-status.
Studien viste at 14-19 prosent hadde effekt lengre enn ett år. Lindemann sier at det må forskes mer på hvilke biomarkører det er som avgjør hvorfor noen pasienter har effekt av denne behandlingen og andre ikke.