– Immunterapi handler om å bruke komponenter fra immunsystemet til å behandle kreft, forklarer Johanna Olweus, som er professor i medisin og en av landets fremste forskere på immunologi og behandling av kreft.

Bilde av Johanna Olweus– Mange er ikke klar over at det finnes ulike former for immunterapi, som baserer seg på helt forskjellige terapeutiske konsepter, sier Johanna Olweus. Foto:UiO

Hun påpeker at mange ikke er klar over at det finnes ulike former for immunterapi, som baserer seg på helt forskjellige terapeutiske konsepter.

– Den immunterapiformen folk flest kjenner til er sjekkpunkt-hemming. De som oppfant dette prinsippet fikk Nobelprisen i 2018 (James P. Allison og Tasuko Honjo)

– Hva går prinsippet for denne behandlingen ut på?

– Ved kreft vil det da være en gjensidig påvirkning mellom immunsystemet og kreftcellene over lang tid. Kreftcellene kan utvikle mekanismer som hemmer immunsystemet. Det skjer når en pasient har fått kreft med spredning. Da har immunsystemet «tapt». Det Allison og Honjo fant ut, var at man kunne blokkere en del av denne hemmingen ved å faktisk behandle immunsystemet i stedet for å behandle kreften. De utviklet noen anti-stoffer som binder seg til hemmende molekyler på immuncellene, såkalte T-celler. Anti-stoffene blokkerer bremsene til immuncellene, dermed kan de gjøre den jobben de i utgangspunktet skulle ha gjort, forteller Olweus.

Kan hjelpe eggstokkreft-pasienter

Denne behandlingsformen har revolusjonert behandling av solide svulster med spredning i en del tilfeller. Det gjelder særlig føflekkreft, lungekreft, nyrekreft og blærekreft. Man har derimot oppdaget at det har langt mindre effekt å en del andre kreftformer, som for eksempel gynekologisk kreft.

– Men undergrupper av pasienter med gynkreft, som for eksempel pasienter med eggstokkreft der kreftcellene på grunn av DNA-instabilitet har spesielt mange mutasjoner, kan absolutt ha nytte av denne behandlingen. Man har funnet ut at det er en relasjon mellom hvor stor grad av mutasjoner det er i kreften, og hvor god effekt denne formen for immunterapi har, forteller Olweus.

Mutasjoner (DNA-skader) forekommer ved alle kreftformer, noen har mange og andre har få. Innenfor en og samme kreftform kan det også være enormt store variasjoner. Man har sett at de som har mange mutasjoner i gjennomsnitt har en bedre effekt av denne formen for immunterapi.

– Vi vet at det er fordi mutasjonene gjør at proteinsekvensene blir endret. Slike «fremmede» proteiner som gjør at immuncellene kan gjenkjenne kreftcellene som fremmede, på samme måte som de gjenkjenner virusinfiserte celler som fremmede. Immunsystemet går jo vanligvis ikke til angrep på celler de ikke gjenkjenner som fremmede og skadelige. Mekanismen skal trå til når noe oppfattes som skadelig, påpeker forskeren.

Jakten på gode mål

– Hva skal man gjøre med de kreftformene som har lav forekomst av mutasjoner, der denne immunterapien ikke har så god effekt?

– Da må man bruke andre konsepter for behandlingen. Her er det en annen behandlingsform som kalles for CAR-terapi (Chimeric antigen receptor), som har hatt stor grad av suksess. Denne formen for behandling består i at man setter kunstige immunreseptorer inn i pasientens egne immunceller i laboratoriet. Disse immunreseptorene gjør at immuncellene målrettes mot gitte mål i pasienten når de settes tilbake i blodet. Dette er uavhengig av om kreftsvulsten har mutasjoner eller ikke.

– Støter man på noen utfordringer ved denne behandlingen?

–Ja, det er vanskelig å finne gode mål for slike CAR-molekyler. Da er enda et alternativ en annen form for genterapi, der man kan benytte noen andre immunreseptorer man kaller for T-celle reseptorer. Da kan du målrette deg mot mange flere mål, som også befinner seg inne i kreftcellene.

Olweus forteller at CAR-T-behandlingen har hatt stor suksess innenfor B-cellekreft som B-celle leukemi og B-celle lymfekreft. Nå er håpet at man kan skreddersy tilsvarende behandling for andre kreftformer, for eksempel ulike gynkreftformer.

Forskeren trekker frem at det skjer enormt mye på dette feltet. Hun har stor på at man vil finne flere behandlingsformer med immunterapi som virker bedre på gynkreftpasienter i fremtiden.

– Når den etablerte immunterapien ikke virker, er det blant annet fordi man ikke har identifisert gode nok mål i mange kreftformer. Det er nettopp noe av det som er viktig med forskningen – å identifisere gode og trygge målmolekyler for behandling, som gjør at man i tillegg til å kunne målrette behandlingen effektivt også unngår at pasienten får store bivirkninger. Man må til dels skreddersy behandlingen for hver kreftform.

 

Tekst: Kjersti Juul