Koronaviruset: dagens situasjon for gynkreftrammede

Publisert: 22. mars 2020

Oppdatert info: 22.03.2020
Vi har satt sammen nyttig informasjon om hvordan gynkreftpasienter skal forholde seg til koronaviruset, disse gjelder for både deg som er i behandling og for deg som er ferdigbehandlet. Vi har også snakket med Line Bjørge, professor og leder av gynkreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus, som uttaler seg om situasjonen for behandling av gynkreftpasienter i Oslo og Bergen.

Vil koronaviruset påvirke behandling av gynkreftrammede?

Line Bjørge, professor og leder av gynkreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus

–  Når det kommer til kirurgisk behandling har vi foreløpig operert som før, og det kommer vi også til å gjøre fra mandag 23.mars og gjennom uken. Om situasjonen rundt koronaviruset vil påvirke planlagte operasjoner etter denne uken vet vi foreløpig ikke. Også cellegiftbehandling er upåvirket, men her opplever vi at mange pasienter ikke vil starte opp behandling nå, det skyldes nok at de er redde for at behandlingen vil gjøre de ekstra utsatt for viruset. Førstelinjebehandling går og vil gå som planlagt, denne gruppen vil bli prioritert. For pasienter som har fått tilbakefall vil vi sammen med pasienten vurdere individuelt om behandling skal startes opp eller om vi skal avvente, forklarer Bjørge.

Hva skjer med behandlingstilbudet dersom kornonasituasjonen blir langvarig?

–  Det er vanskelig å si noe om hvordan situasjonen fremover vil utvikle seg når det kommer til behandling av gynkreftpasienter, men vi vil prioritere behandling slik at pasienter ikke får prognosetap. Det vil si at en eventuell prioritering ikke skal gå utover gynkreftpasientens leveutsikter. Pasienter med kreft i livmor, vulva, livmorhals og buk- og slimhinnekreft, som trenger livreddende kirurgi, vil bli behandlet. Når det gjelder eggstokkreft så er det slik at disse pasientene like godt kan starte opp med cellegift som med kirurgi, dette vil ikke påvirke deres prognose. Dersom vi kommer i en prekær situasjon så kan derfor kirurgisk behandling forskyves for eggstokkreftpasientene med 3 måneder, forklarer Bjørge.

Påvirker dagens situasjon timekonsultasjoner?

– Ja, pasienter kan ikke ha med pårørende lenger til konsultasjoner på sykehuset. Slik må det være nå, og det forstår alle. Imidlertid opplever vi at svært få pasienter vil møte opp til konsultasjon på sykehuset, derfor er vi nå godt i gang med å gjennomføre konsultasjoner på telefon. For min del har dette fungert veldig bra! Dette er et tilbud vil vi jobbe for å forbedre dersom dagens situasjon blir langvarig, sier Bjørge.

Vil du trenge parykk?

For pasienter som skal i gang med cellegiftbehandling så anbefaler Bjørge at de tar et «før»-bilde og sparer et lokk av håret sitt. Nå når alle frisører er stengt så vil det heller ikke produseres parykker. Bilder og hårlokk vil hjelpe parykkmaker og frisører med å lage en egnet parykk når koronasituasjonen er mer avklart.

For kreftpasienter under behandling regnes visse gruppene som særlig utsatte

En del behandling svekker immunforsvaret og gjør pasienter ekstra utsatt. Dette gjelder for:

  • personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
  • personer som blir behandlet med immunterapi
  • personer som får intensiv strålebehandling mot lungekreft
  • personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
  • personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
  • personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfom eller myelomatose

Personer over 65 år eller som har kroniske lidelser som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, diabetes eller høyt blodtrykk er også definert som risikogrupper.

Se Folkehelseinstituttet for oppdaterte råd til risikogrupper

Inngår ferdigbehandlede pasienter til risikogruppen?

Enkelte personer som er ferdigbehandlet for kreft, kan ha økt risiko for smitte. Noen behandlingsmetoder, særlig cellegift og stråling, kan svekke immunsystemet mens behandlingen pågår og en stund etterpå. Vanligvis dreier det seg om noen få uker. Personer som nylig har avsluttet kreftbehandling er dermed definert som en del av risikogruppen.
Hvis du er erklært kreftfri, og det har gått noen uker og eller måneder siden behandlingen ble avsluttet, så er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen lenger.

Det finnes likevel noen unntak, som at du fremdeles går på medisiner som svekker immunforsvaret ditt, at blodprøver viser at immunforsvaret og de hvite blodlegemene dine ikke fungerer normalt, eller at du har andre sykdommer som gjør at du tilhører en risikogruppe.

Professor og overlege PåŒl Aukrust

–  Forøvrig vil pasienter med immunsvikt alltid ha økt risiko for infeksjoner, men det at man har immunsvikt er betyr ikke at man er spesielt mer utsatt når det kommer til dette viruset, men kun at man har litt økt risiko i forhold til helt friske personer, sier Pål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet.

Det er viktig å alltid følge de offisielle rådene fra helsemyndighetene, og være obs på at det sirkulerer falsk informasjon og råd. På Folkehelseinstituttets nettsider finner du oppdatert informasjon til enhver tid.

Hvilke forhåndsregler bør kreftpasienter ta?

For å unngå smitte bør både pasienter og pårørende holde seg oppdatert på situasjonen, og følge rådene fra Folkehelseinstituttet for personer i risikogrupper:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Generelle råd for å redusere risiko for å bli smittet:

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Vask hjemmet ofte, spesielt på overflater som ofte berøres
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom

Kilde: Folkehelseinstituttet – risikogrupper