Dette kan vise seg som for eksempel redusert konsentrasjonsevne og hukommelse, redusert læringskapasitet eller at man har vanskeligere for å «multitaske». Alt dette vil være til hinder for å komme tilbake til jobb og sosialt liv etter endt behandling. Det finnes i dag lite behandlingstilbud til disse pasientene, dette ønsker nå leger ved Radiumhospitalet og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo å gjøre noe med.

600 spørreskjemaer er sendt ut!

–  Vi har sendt ut spørreskjema til over 600 kvinner som har fått behandling ved Radiumhospitalet. Spørreskjemaene omfatter kognitive plager, spørsmål knyttet til psykiske plager, livskvalitet og mer generelle spørsmål omkring hva slags behandling kvinnene har fått. Kvinner som angir kognitive plager vil bli invitert til nevropsykologisk testing. Enkelte deltakere vil bli invitert til å delta i utprøving av en nervestimulerende behandling (transcranial direct current stimulation, tDCS). Dette er en smertefri, ikke-invasiv metode som vanligvis ikke gir bivirkninger. Tidligere studier har vist at dette kan ha en positiv effekt på kognitive plager, og vi er spente på om vi kan vise samme effekt hos gynkreftoverlevere, forklarer Elisabeth W. Areklett, Avdeling for kreftbehandling på Radiumhospitalet.

Målet med dette forskningsprosjektet er:

  • Å kartlegge omfanget av kognitive plager
  • Å undersøke sammenhengen mellom kognitive plager og andre seneffekter som for eksempel fatigue og
  • Å undersøke om en nervestimulerende behandling (transcranial direct current stimulation, tDCS) kan være et mulig behandlingstilbud til disse pasientene

Prosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for gynekologisk kreft (A/Prof. Kristina Lindemann), Avdeling for kreftbehandling (Dr. Elisabeth Areklett, Dr. Kjersti Bruheim) på Radiumhospitalet og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (Prof. Stein Andersson). Prosjektet gjennomføres takket være en generøs donasjon fra Jan-Kåre Heiberg og hans kone Marthe Vildåsen. I 2020 vil man søke ulike instanser for finansering av en PhD-stilling knyttet til prosjektet.

–  Vi ser konsekvensene av kognitiv svikt på nært hold i oppfølgingen av kvinnene og at det kan ha en stor påvirkning på kvinnens livskvalitet og mulighet til å komme tilbake til jobb og privatliv etter behandlingen. Økt kunnskap på dette området gir helsepersonell et bedre grunnlag for oppfølging av kreftoverleverne og vil styrke kvinnene i deres mestring av hverdagen, sier Areklett.

Areklett og hennes kolleager håper derfor at så mange som mulig vil ta seg tid i en travel førjulstid til å fylle ut skjemaene. Alle som har fått tilsendt invitasjon oppfordres til å delta uavhengig av hvor lenge siden det er siden de har fått behandling. Hvert svar teller!