Evig optimist

Ragnhild Tombre Bjørnebekk (73) regnes som en av de fremste voldsforskerne i landet. Hun har klart å være en stor kapasitet på jobb, til tross for en over 30 år lang og tøff sykdomshistorie.
Hun ble angrepet av sarkom i livmoren, og fikk beskjed om at 90 prosent ikke lever etter ett år.

 

– Jeg husker at legen ringte meg en lørdag. Mannen min var bortreist, men barna mine var hjemme, og sønnen min sa «Du må huske at du har meg!». Sånne meldinger betyr enormt mye i en slik situasjon. Jeg klarte å mobilisere raskt. Å møte alvoret, samtidig som man motivere seg selv er viktig, påpeker Bjørnebekk, som ble operert allerede tirsdagen etterpå.

– Det var en ubyråkratisk tid, der ting skjedde kjapt. Flere år senere har jeg fått tilbakefall og opplevd hvor tregt systemet også kan være, sier hun.

Bjørnebekk stiller spørsmål ved informasjonsvirksomheten hun møtte på Radiumhospitalet.

– Etter første operasjon opererte de bort hele underlivet. Da jeg var tilbake for oppfølging, fikk jeg beskjed om at jeg måtte belage meg på å være paranoid hele livet – for dette kom til å komme tilbake. Jeg mener det er destruktivt å si, fordi det tar bort håpet!

På Aker sykehus møtte hun en lege med langt bedre informasjonspraksis.

– Han sa at vi ikke kan si noe sikkert om dette, fordi det er individuelle forløp.

De fire M-ene

Med lite forskning på kreftformen hun hadde fått, ble Bjørnebekk sett på som et interessant sykdomstilfelle. De prøvde ut østrogenbehandling over noen år, som førte til at hun fikk brystkreft da det viste seg å være østrogensensitivt. Påfølgende anti-østrogenbehandling utløste igjen nye metastaser på den første kreften.

– Tilbakefallet var veldig alvorlig, men det tok likevel tre måneder før jeg fikk behandling. Etter at det var registrert to nye metastaser, var det nå 20 nye. Medikamentell etterbehandling i syv år førte etterhvert til osteoporose. Siden ble diabetes også en konsekvens av behandlingen jeg har fått, forteller Bjørnebekk.

Føles det ekstra ille å bli syk som følge av behandling?

Nei, når man får kreft må man bare erkjenne at sånn er det – og hva kan jeg gjøre med det? Jeg har satt opp fire M-er for meg selv; Å møte det, å mestre, å mobilisere, å motivere meg selv. Det har fungert veldig for meg. Jeg har alltid satt meg veldig kortsiktige mål som er gjennomførbare og som gir mestringsfølelse. Å finne ut hva som gir meg og familien glede har vært viktig. Vi har for eksempel passet på å få med oss kunstopplevelser, som oppleves som påfyll i livet.

Et vendepunkt

Hun har ikke alltid hørt på legenes råd. Å sykmelde seg 100 prosent har vært helt uaktuelt. Jobben – og energien hun finner der, har vært viktig i sykdomsperiodene.

– Når du jobber kommer du i en situasjon hvor det ikke er sykdom. Det oppleves som et frirom. Man slipper å snakke om sykdom, men det er også viktig fordi man gjør ting som er helt vanlig og hverdagslig – akkurat som før. Å jobbe handler også om å oppleve seg selv som betydningsfull. At det man gjør har en verdi, har stått sentralt for meg, forteller Bjørnebekk.

Samtidig har sykdommen gitt henne mulighet til å lese mye, fordi hun ikke har vært like mye ute i «feltet» som før.

– Dermed har jeg hatt tid til å orientere meg godt på den internasjonale forskningsfronten, noe som interesserer meg veldig. Jeg prøver å se på kreft som et vendepunkt. Det kan også bidra til noe positivt, påpeker hun.

Å sette seg inn i faglige spørsmål rundt kreft, som hva slags mat det er lurt å spise, har vært viktig for å tenke konstruktivt og fremadrettet.

– Det er gjort god forskning i Norge hva gjelder matvarer og måltidsrutiner som kan hindre nye metastaser. Blomhoffs «Mat mot kreft» er å anbefale, i følge Bjørnebekk. Etter at hun leste at multer kunne hindre metastaser, har det blitt en daglig del av kostholdet.

Den viktige selvfølelsen

I sommer fikk hun en form for hudkreft hun ser på som en bagatell. Tøffe, tidligere behandlinger setter sykdommen i perspektiv.

– Jeg har nok heller ikke en tendens til å bli deprimert, men klarer å se det positive i det meste. Å klare å være tilstede i nået, blir lettere når man er syk. Man kan ikke tenke så langsiktig som før. Hvis man er i jobbsituasjoner som ikke er tilfredsstillende, er det viktig å finne seg noe annet. Å skape mening i livet og ha en interesse man stadig kan utvikle videre, har enorm betydning

Hun mener selv enkle grep kan hjelpe til å holde mørke tanker borte

– Å fokusere på det estetiske og det som gir glede, har stor verdi. På Radiumhospitalet ser jeg for eksempel at noen fokuserer veldig på det å være pent kledd. Det gir en selvfølelse som er viktig. Å delta i hyggelige ting, hindrer stress. Finn ut hva som er viktig for deg i livet og legg til rette for det, råder hun.

Bjørnebekk mener samtidig det er en viss fare for å bli for selvopptatt når man er syk.

– Ikke sett deg selv i sentrum, men inn i sosiale sammenhenger med dine nærmeste!

 

Tekst: Kjersti Juul
Foto: Eddy Grønset