Møt vår nye sexolog Gunhild Næss

Hei, jeg heter Gunhild. Jeg er 30 år gammel, 168 cm høy, jeg har blågrå øyne og langt brunt hår. Jeg har min opprinnelse fra Sandnes i Rogaland, men bor nå ut mot havet, på Jæren.
Jeg er fra en familie på 5, som nå dessverre bare har 4 medlemmer igjen. Selv har jeg ingen barn, eller mann for den saks skyld.

Jeg har allerede rukket å reise (nesten) verden rundt, og velger helst destinasjoner hvor jeg sikrer meg færrest mulig turister. Surfebrettet er som regel min eneste reisekamerat.
Enten det er å gå tur i fjellet, på stranden, eller om det er i fullt våtdraktutstyr i bølgene på Jæren, er det aller beste jeg vet det å være ute. Jeg får raskt angstlignende symptomer dersom jeg må være inne, og da spesielt når sola skinner. Selv om gradestokken er blå.

Gynkreft og seksualitet

Grunnen til at jeg skriver her i dag, er fordi at jeg er nyutdannet sexologisk rådgiver. En profesjonell retning jeg valgte å gå etter at jeg selv, som 24-åring, ble diagnostisert med underlivskreft. Jeg hadde eggstokkreft.

Jeg måtte altså i veldig ung alder gjennomgå drastiske tiltak for å «sikre» overlevelse. Det var i denne forbindelse at jeg erfarte helse- Norges minimale fokus på pasientenes seksualitet.

Maktesløsheten var stor da sykepleieren kom innom rommet mitt, litt rød i toppen og synlig ukomfortabel. Hun hadde med en brosjyre om sykdom og seksualitet, og ymtet frempå at sexlivet og seksualiteten min nå ville forandre seg til det verre. Men dette kunne vi snakke mer om siden sa hun, og var kjapp med å komme seg ut av rommet.

Jeg fikk da et inntrykk av at dette ikke var noe man kunne snakke om, noe det heller aldri ble. Jeg var singel på denne tiden, og begynte å tenke; hvem ville vel ha en dame som ikke kan ligges med? Noe som jeg fikk et inntrykk av at sykepleieren mente. Ganske kjapt begynte jeg å se for meg et liv som enslig og ensom. Og jeg følte meg bunnløs, maktesløs og ensom.

Det var faktiske ikke før et halvår senere, at jeg endelig fikk svar på mange av mine spørsmål og bekymringer. Jeg møtte ved en tilfeldighet en nyutdannet sexolog ved en innleggelse på sykehuset. Endelig (!) noen som spurte meg og ville snakke med meg om min seksualitet. Endelig noen som kunne tipse og veilede meg om min «nye» kropp. Det var her min interesse for faget oppstod, og det var her jeg bestemte meg for å jobbe for at vi med uhelse skal få vår seksuell helse prioritert av helsevesenet.

Foto: Runa Andersen

Ikke så lett..

Første skoledag på nytt studie, gikk ikke helt som planlagt. Jeg fikk en hastetelefon fra legen min, med en sterk oppfordring om å komme meg til legevakten. Jeg hadde ekstremt lav blodprosent, og det hastet med å få finne kilden til dette.

Etter mye om og men, skulle den lave blodprosenten vise seg å være tilbakefall, og spredning til tarmen. Usikkerheten var derfor sterk med tanke på å fullføre studiet.

Jeg var derimot veldig motivert for å jobbe mot et bedre sexologisk tilbud for oss med uhelse, og tenkte at jeg da stod sterkere dersom jeg hadde sexolog-tittelen. I dag er jeg så stolt, som klarte å gjennomføre studiet, i cellegifts-rus og med chemobrain. Nå er jeg klar!

Hva er seksualitet? Og hvorfor er den så viktig, tenker du kanskje?

Vel, jeg pleier å tenke på det slik; mens sex er noe du gjør, så er seksualitet noe du er!

Seksualiteten vår en iboende kraft og ressurs, som bidrar til god helse og livskvalitet i alle livsfaser. Seksualiteten er ikke forbeholdt de unge, friske og vakre.
Den handler om følelsene og holdningene til egen kropp, og opplevelsen av å føle seg attraktiv og kvinnelig. Den handler om mestring og aksept, og gir oss livsmot og behandlingsmotivasjon.

Når vi opplever å få en kreftdiagnose, konfronteres vi ikke bare med egen død. Hele vår identitet blir plutselig truet. Livstruende sykdom griper inn i vår identitet, og forandrer vår subjektive opplevelse av egen kropp.

Ved tap av organer eller organfunksjoner, kan kroppen bli fremmedgjort for oss. Mange føler seg mindre attraktive, noen føler avsky for egen kropp, andre distanserer seg fra partner.
Livmor, eggstokker, ja hele underlivet, representerer femininitet og fruktbarhet. Tap av disse organene handler ikke nødvendigvis bare om det funksjonelle eller kosmetiske, men kan kobles direkte mot tap av selvbilde, kroppsbilde og seksualiteten.

Mange kreftpasienter sitter med en følelse av å være seksuelt ødelagt etter operasjoner og behandling. Jeg ønsker å understreke at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av. Det er alltid mulig å finne ny veier.

Det som fremmer seksuell helse, er blant annet åpenhet.
Gynkreftforeningen har derfor nå engasjert meg, for å svare på store og små spørsmål om gynekologisk kreft og seksualitet. Så, dersom du lurer på noe som handler sex, seksuell dysfunksjon, lystproblematikk, orgasmeproblemer eller smerter ved samleie, send meg en melding så svarer jeg så raskt jeg kan.

Les mer om meg på bloggen min: www.gunzilla.no