Fantastiske nyheter for eggstokkreftpasienter

Studieresultater fra den såkalte Solo1- studien ble presentert på den internasjonale kreftkonferansen ESMO i Munchen i november 2018. Det var nærmest halleluja-stemning i lokalet da dataene ble presentert, forteller professor og gynekolog Line Bjørge.

Studien ble samtidig presentert i det medisinsk tidsskriftet New England Jounal of Medicine. Kreft i eggstokkene er en sykdom med høy dødelighet. Aktuell studie viser en type langtidsrespons som vi ikke har sett tidligere. Ingen norske pasienter har deltatt i denne studien, men en som var tilstede på ESMO da resultatene ble presenter, er professor og leder av gynkreftavdelingen på Haukeland, Line Bjørge. Hun er full av begeistring over det hun fikk se.

Hva viser resultatene fra Solo1-studien?

– De fleste pasienter med kreft i eggstokkene mottar i som første standard behandling kirurgi og cellegift.  I SOLO-1 studien som er en stor randomiserte studie hvor eggstokkreftpasienter med BRCA-mutasjoner mottok standardbehandling +/- vedlikeholdsbehandling med PARP-hemmeren olaparib i to år viser at det hos de som fikk aktiv medisin, tok minst tre år lenger tid før de fikk tilbakefall enn de som de som mottok placebo. Overlevelsesdata foreligger ikke ennå, men studien rapporter gunstigeeffekterpå markører for overlevelse. Bivirkningsprofilen er ens og tolerable i begge behandlingsarmer. Det er å forvente at studien kommer til å endre praksis for hvordan vi behandler våre pasienter.

Hva er PARP-hemmere?

– PARP er et protein som spiller en rolle i reparasjon av skader på arvestoffet (DNA)i cellene. Når PARP blokkeres må kreftcellen ta i bruk andre mekanismer for å reparere skadene, men det er ikke mulig når pasienten har en BRCA mutasjon eller andre liknende mutasjoner. Da dør cellen når man blokkerer PARP. Medisinen tas som tabletter.

Hva betyr dette for norske pasienter?

– Solo1-studien viser en form for langtidsrespons som vi aldri tidligere har sett for pasienter med eggstokkreft med spredning. Dette illustrere viktigheten av persontilpasset behandling. Det er cirka 500 pasienter i året som får eggstokkreft, og 75 til 100 av disse har en BRCA-mutasjon som gjør at de er aktuelle for denne behandlingen. I dag får norske eggstokkreftpasienter som er BRCA-mutasjonsbærer tilbud om medisinen olaparib (Lynparza®) som er navnet på PARP-hemmeren som er godkjent i Norge først ved tilbakefall. Denne studien viser er at det vil være stor effekt av å gi denne medisinen allerede på diagnosetidspunktet.

Hvor raskt kan behandlingen bli tilgjengelig i Norge?

– Vi håper Beslutningsforum vil godkjenne dette så fort som mulig, men et realistisk anslag er sommeren / høsten 2019. Det som trolig trekker ut her er at vi må vente på at legemiddelverket i Europa (EMA) først må godkjenne medikamentet til bruk ved førstelinjebehandling. Ulike land i Norden har ulik lovgivning. Det kan nok føre til at land som Danmark allerede lenge før oss får muligheten til å forskrive medikamentet til pasienter som trenger det.

Er det andre studier på gang som også vil bety bedrede behandlingsmuligheter for gynkreftrammede de nærmeste årene?

– PARP-hemmere har i andre studier vist å være gunstig for nesten alle pasienter med eggstokkreft uavhengig av mutasjonsstatus. Det er derfor naturlig at PARP-hemmere nå er inkludert i alle nye studier som tilbys. Flere norske behandlingsinstitusjoner vil fra nyåret av tilby studier i førstelinjebehandling hvor behandling med PARP-hemmer vil bli kombinert med immunterapi. Her vil det være mulig for kvinner med eggstokkreft uten BRCA-mutasjon å være med. Mye taler for at PARP-hemmere også vil kunne ha en stabiliserende effekt på sykdommen for alle former for eggstokkreft, men kanskje ikke med like gode resultater som for de med BRCA-mutasjon. Vi lever i en tid hvor ting skjer så fort på forskningsfronten at mye kan være helt endret bare om noen få år.