Forskningstildelinger fra Kreftforeningen 2018

Oppfølging etter gynekologisk kreftbehandling via en app og et prosjekt som har som mål å tette kunnskapshullene i hvordan Norge forebygger livmorhalskreft på best mulig måte er de to prosjektene som som retter seg spesifikt mot gynkreft som har fått støtte i årets forskningstildeling fra Kreftforeningen.

Bedre oppfølging etter gynekologisk kreftbehandling

Ingvild Vistad, overlege Sørlandet sykehus

Ingvild Vistad, overlege ved Sørlandet sykehus, er prosjektleder for «Bedre oppfølging etter gynekologisk kreftbehandling», i dette prosjektet skal kvinner som har hatt gynekologisk kreft selv overta styringen i oppfølgingen ved hjelp av en app på mobilen.
– Vi ønsker å integrere bruk av smart-telefonapp i rutineoppfølging av gynekologiske kreftpasienter. Pasientene skal komme til sykepleier som er kurset i coaching-teknikk på annenhver sykehuskontroll. Mens gynekologen fortsatt fokuserer på den gynekologiske undersøkelsen, vil sykepleier kartlegge pasientens psykososiale helse, sette gjennomførbare mål om livsstilsendring og lære pasienten opp i bruk av appen. I appen kan kvinnene finne informasjon om ‘sin’ kreftsykdom, mulige seneffekter av behandlingen, tegn på tilbakefall og råd om bedre livsstil. I tillegg inneholder appen spørsmål som skal fange opp et eventuelt tilbakefall og plagsomme seneffekter. Via dette kan pasientene regelmessig rapportere sine symptomer til behandlende sykehusavdeling. Dersom det blir en forverring i symptomene vil dette bli fanget opp. Pasienten får et varsel på telefonen sin med beskjed om å ringe rett til gynekologisk poliklinikk. Der får de snakke med ansvarlig sykepleier som vurderer om kvinnen trenger en snarlig undersøkelse, forklarer Vistad.

Hovedmålet med denne studien er å styrke pasientens egenkontroll og livskvalitet. Andre mål er tidlig rehabilitering, tidligere oppdagelse av tilbakefall, reduserte helseutgifter og økt samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste.

I dag blir de fleste kreftpasienter rutinemessig fulgt opp med regelmessige kontroller hos sykehuslege over flere år. Hensikten er å finne ut om pasientene har fått senplager av kreftsykdommen og/eller behandlingen, og oppdage tilbakefall av kreften.
– Vi vet imidlertid ikke om dette er den beste måte å følge opp kvinner med gynekologisk kreft. Studier har vist at dagens kontrollopplegg ikke bedrer overlevelsen fordi de fleste tilbakefallene oppdages av kvinnene selv mellom etterkontrollene og ikke av legen på sykehuset. I en norsk studie på første tilbakefall av gynekologisk kreft viste vi at de aller fleste har symptomer når de får sitt tilbakefall, men bare halvparten oppsøkte lege tidligere tross symptomer. Det tyder på at bedre informasjon om varselsymptomer er viktig, forklarer Vistad.

Vistad tror dette prosjektet vil føre tryggere pasienter og bedre kvalitet på etterkontrollene uten at kostnadene økes. Dessuten håper hun at dette oppfølgingsopplegget kan overføres til andre kreftformer.

Prosjektet er tildelt 8 millioner kroner.

Bedre oppfølging etter gynekologisk kreftbehandling

Hvordan forebygge livmorhalskreft i en tid med HPV-vaksine

Forsker Emily Burger, Universitetet i Oslo, er prosjektleder for «Hvordan forebygge livmorhalskreft i en tid med HPV-vaksine», et forskningsprosjekt som har som mål å tette kunnskapshullene i hvordan Norge forebygger livmorhalskreft på best mulig måte.
I prosjektet skal forskerne se på å finne optimale strategier som forebygger livmorhalskreft og reduserer sykdomsbyrden for alle sosiale grupper, samtidig som man sikrer at ressursene brukes effektivt.

Prosjektet er tildelt 5 millioner kroner.

Hvordan forebygge livmorhalskreft i en tid med HPV-vaksine