Støtte til tenna på stell

Å ta vare på tennene er bokstavelig talt livsviktig når man skal i gang med cellegift. Sykehustannlege Helena O. Haugbo gir råd.

Fordi cellegiftbehandling svekker immunforsvaret betraktelig, vil følgene av den kontrollerte immunsvikten kunne skape problemer for munnhulen. I jobben som sykehustannlege ved Lovisenberg, jobber Helena Haugbo blant annet med kreftrammede.

– Hvis du for eksempel har et brannsår på kroppen vil man vente til det har helet før man begynner med cellegift, nettopp fordi det er immunforsvaret ditt som heler såret.  Det mange ikke tenker på er at man kan ha infeksjoner i munnen som tilsvarer store sår. Hvis immunforsvaret ditt ikke er der, vil du i kreftforløpet ditt få betydelige problemer med smerter og matinntak. Det er snakk om infeksjoner som kan være forårsaket av tannkjøttsykdommen periodontitt eller karies (hull) i tennene, som er de to store sykdommene vi har i munnhulen. Eller det kan være skarpe kanter på tennene som gjør at du har sår som ikke vil gro ordentlig.

– Hva med egenomsorgen når man går på cellegift?

– Når du er kreftsyk er mange nesten ikke i stand til å i vareta seg selv, samtidig får man ofte slimhinneforandringer og sårhet i munnhulen. Det blir fort en ond sirkel fordi  man tenker at man ikke skal røre det. Bare det å pusse tenner kan være kjempevondt. Det smertebildet man har fra munnhulen overgår veldig mye annet i kreftbehandlingen, fordi det er så tilstedeværende. Hverdagslige ting som å spise, drikke og snakke blir utfordrende.

Sjekk tennene før cellegift

– Hvor vanlig er det at man rammes av plager knyttet til tannhelse når man er kreftsyk?

– Det er veldig individuelt, også fordi kreftmedisinene er stadig mer spisset i dag. Det  er også viktig å skille mellom de ulike typer kreftformer. Hvis for eksempel gynkreft løses kirurgisk vil man kanskje ikke ha de samme bruduljene etterpå. Med langvarig medikamentell behandling er det derimot alle bivirkningene av dette som skaper utfordringer. Ved hode og halskreft er man årvåkne på grunn av direkte stråling mot dette området, men kreftpasienter som får bisfosfonater, en benmodulerende medisin  som gjerne gis etter kreftmedisinene, er også i faresonen. Ved infeksjon i en tann og tanntrekking,kan det føre til et åpent blottlagt ben som er kjempevanskelig å håndtere. Dette ser oralkirurgene mye av.

– Hva er det viktigste man kan gjøre for sin egen tannhelse når man må på cellegift?

– Det aller viktigste er å ha tenna på stell før man begynner på cellegift! Hvis det er noen tvilsomme tenner, vet man jo ikke når problemet dukker opp. Da er det innmari dumt hvis det skjer når du er midt i et kreftforløp. Vær obs på at jo flere medisiner man tar, jo høyere er sjansen for at man får munntørrhet. Da kan problemene fort balle litt på seg, fordi slimet og spyttet i munnen er med på å beskytte tennene. Det er viktig å bruke smørende midler og passe på å drikke nok vann. Vær nøye med munnhygienen. Bruk gjerne litt ekstra fluorpreparater hvis du begynner å bli litt tørr, og ha god rutine med daglig tannpuss x 2, samt tanntråd eller mellomromsbørster.

Be om hjelp

Haugbo tror mange ikke tenker over konsekvensene av fall i funksjonsevne fordi man ikke evner å ta vare på seg selv når man får kreftbehandling.

– Mange er så syke at de nesten ikke kommer seg på do, hvordan skal de da klare å ta vare på munnhelsen sin? Man må ikke tenke at det er noe nedverdigende med det,  men faktisk klare å be om hjelp.

– Hva slags hjelp er det å få?

– HELFO gir støtte til kreftpasienter når det gjelder infeksjonsforebyggende og eventuelt munntørhet (der man må ta en spytt-test). Innslagspunkt nr 4 går på dette, og er noe vi tannleger bruker mye tid på å tolke. Spør man HELFO selv får man også mange ulike svar, forteller Haubo.

Hun mener HELFO-heftet henger etter i utviklingen på kreftbehandling, da mye av den nyeste medikamentelle behandlingen ikke omfattes av innslagspunktene.

– Her er det for eksempel listet opp benmargstransplantasjon, stamcelletransplantasjon og høydosebehandling, men moderne kreftbehandling har også mange andre angrepspunkter på cellene enn dette. Kreftpasienter som får bisfosfonater som en del av behandlingen mangler støtte fra HELFO. Ordlyden i regelverket tar dessverre noen snarveier som rammer mange kreftpasienter.

Det finnes likevel lyspunkt når det kommer til tannhelse for fremtidige kreftpasienter, i følge sykehustannlegen.

– Det er nylig øremerket 21 millioner over statsbudsjettet til sykehusodontologi. Det gjør at vi kan få tannhelse inn i spesialisthelsetjenesten/på sykehusene og slik få mulighet til å følge disse kreftpasientene, smiler Haugbo.