Mange studier om gynekologisk kreft

Det er mulig for gynkreftpasienter å selv ta initiativ til å delta i en studie for utprøving av nye behandlingsmetoder.

Det foregår mye forskning på behandling av gynekologisk kreft, i Norge er det Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologived Radiumhospitalet med leder Kristina Lindemann som har oversikten over det som skjer.

Lindemann forteller at pasientene selv kan kontakte sin lege hvis de finner en studie de kan tenke seg å delta på, men det vanligste er at aktuelle pasienter selv får dette tilbudet fra sin behandlende lege.

– Hva kan du som pasient gjøre for å bli med?

– Det viktige er jo at det finnes en studie som er tilpasset din sykdom og ditt behov. Alle studier har en tydelig beskrivelse av hvilken diagnose de er rettet mot og hvilken undertype av diagnosen den gjelder. Et eksempel kan være Paleo – som rekrutterer både i Bergen og Oslopasienter med tilbakevendende type 1 livmorkreft. Pasientens svulst må i tillegg til å denne spesielle formen for livmorkreft også være følsom for hormoner. Andre forhold som vurderes før inklusjon i en studie er for eksempel om pasienten kan eller må ha fått annen type behandling før. En førstelinjestudie vil således være beregnet på de som ikke har fått annen behandling før. Mange studier er imidlertid beregnet på de som har fått en type behandling først og som nå kanskje har fått et tilbakefall, forteller hun.

Hun presiserer også at man vanligvis må være i god helse for øvrig for å kunne delta i en studie. I tillegg er det slik at for noen studier må kreftsvulstene ha en viss størrelse slik at det er mulig å måle endringen i disse.  Alt dette blir grundig utredet før en pasient blir tilbudt å delta i en studie.

Må reise til studiestedet

– Skal du delta i en studie er det ofte et krav at behandlingen gjennomføres ved det aktuelle studiesenter. Vi prøver alltid at så mange Norske sentre som mulig kan delta. I noen studier vil man kunne få noe av medisineringen lokalt, mens oppfølging og undersøkelser gjøres sentralt. Alle i pasienter i Norge bør ha tilgang til å delta i en studie, men selv om selve reiseutgiftene blir dekket så må de orke å reise. Ofte kan det være behov for å være på sykehuset flere ganger i måneden, og bor du i langt unna studiestedet kan dette bli krevende, sier Lindemann.

Er du med i en studie må du gå oftere til kontroll enn hva en gjør ved en vanlig oppfølging av sykdommen. For noen kan det føles som en ekstra trygghet, spesielt siden man vil ha studiepersonell man kan forholde seg til. I en studie bes pasienten om å fylle ut flere skjema som for eksempel omhandler livskvalitet og bivirkninger.

– Vi er blitt mer og mer obs på de biologiske forskjellene i en kreftsvulst sammenlignet med en annen, og dette kan avgjøre om en medisin virker og en annen ikke. Derfor kan det bli tatt hyppige vevsprøver av svulsten. Vanligvis gjøres slike undersøkelser ved at det stikkes en nål gjennom huden der kreften sitter og så ser man med ultralyd hvor man stikker.

Får ikke dårligere behandling

En studie skal teste ut om en ny behandlingsmetode kan være bedre enn det som i dag er på markedet. Det er med andre ord ingen garanti for at det nye som prøves ut vil ha noen gunstig effekt for pasienten. På den andre siden mener Lindemann at det aldri er slik at de som er med i en studie kan risikere å få dårligere behandling enn de som ikke er med i studier.

– Hvis man ikke får god effekt av det som er standardbehandlingen for sin sykdom, er det naturlig at noen vil prøve en studie.Men det finnes også mange studier som tester ut alternativer til standardbehandlingen. Det vil da si at man får standardbehandlingen og så får man noe annet i tillegg. Man løper derfor ikke noen risiko for å få en dårligere behandling enn det som i dag tilbys til de fleste, sier hun.

Ulike typer studier

Studiene Kristna Lindemann koordinerer og har oversikten over er i hovedsak kliniske studier som har kommet til en senere fase i utviklingen. Det som kanskje de fleste forbinder med utprøvende behandling er studier som tester ut helt nye medikamenter man ikke helt vet hvordan virker eller i hvilken dose de skal gis. Med de store kliniske studiene tester man gjerne ut medisiner man vet har en effekt, men hvor målet er å se om effekten er bedre enn det man har med etablerte behandlingsformer.

– Kliniske studier trenger ikke bare å gjelde bruk av medisiner. Snart skal vi åpne en studie for livmorhalskreft som heter SHAPE. SHAPE skal teste ut om vanlig fjerning av livmoren er like godt som fjerning av livmoren inkludert støttevevet rundt når man har fått livmorhalskreft. Man forvente å få mindre vannlatingsplager etc ved å gjøreen mindre omfattende operasjon, og derfor er dette en kirurgisk studie. Vi kan også ha studier som på fagspråket kalles basketstudier. Dette er studier som er mer overordnede, og som ikke går spesifikt inn på en diagnose. Noen av disse studiene kan også inkludere gynkreftpasienter. Noen studier knyttet til immunterapi er for eksempel basketstudier fordi de ser på immunterapiens evne til å angripe kreftceller uavhengig av diagnose, sier hun.

Nye studier på vei

Lindemann mener at Norge er med på de fleste større studiene som skjer innen gynkreftområdet og de gjennomføres oftest i tett samarbeid med andre internasjonale studiesentre. Nylig er det avsluttet en studie med immunterapi hvor også norske gynkreftpasienter er med. Resultatene her er ennå ikke klare. I 2016 ble også resultatene fra den nordisk initierte NOVA studie presentert, hvor PARP hemmeren Niraparib forlenget tid til tilbakefall hos pasienter med eggstokkreft.

– Om noen måneder kommer det en ny førstelinjestudie for gynkreftpasienter, hvor en gruppe vil få vanlig standardbehandling etter operasjon, mens en annen vil få den samme behandlingen med en form for immunterapi med PDL1-hemmere i tillegg. Studien er i etikkrådet for godkjenning nå, og vi håper vi kan komme i gang med å rekruttere pasienter i Norge på nyåret, sier hun.

– Når får vi et virkelig gjennombrudd?

– For meg vil det være hvis vi virkelig tar hensyn til den enkeltes biologi i sykdommen og går bort fra å behandle alle som store diagnosegrupper. Vi vet for lite om dette i dag. Jeg skulle ønske vi fikk flere adaptive studier. Det vil si at vi har samarbeid mellom legemiddelselskaper hvor man tester ut et medikament og når man ser det ikke virker så går man over til en annen medisin og tester den. Nå kjøres de fleste som enkeltstudier. På brystkreft har man kommet dit. Jeg skulle ønske at vi også på gynkreftområdet fikk denne fleksibiliteten. Det ville bragt forskningen langt fremover, og gitt raskere resultater, mener hun.

 

Slik finner du aktuelle studier

Kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi ved Oslo Universitetssykehus har nylig lansert nye nettsider hvor de har linket opp aktuelle studier som er åpne for å ta imot pasienter i Norge.

Du finner også oversikt over alle studier på helsenorge.no

Vil du sjekke internasjonalt er www.ClinicalTrials.gov et sted å lete.