Rehabilitering etter kreftbehandling kan utgjøre en enorm forskjell. For Synnøve Lende Rusdal og Katrine Kopperud Eriksen ble rehaboppholdet vendepunktet.
– Etter tre ukers rehabiliteringsopphold på Nærland i fjor våres var jeg tilbake i 100 prosent stilling på jobb, og det har jeg vært siden. Det oppholdet reddet meg, forteller Synnøve Lende Rusdal, 52 år fra Sola.
Det var etter at Synnøve ble operert og behandlet for livmorhalskreft i februar 2015 og slet med alvorlige infeksjoner at legen hennes foreslo et opphold på rehabiliteringssenteret Nærland.
Synnøve Lende Rusdal
– Legen måtte overtale meg, jeg har alltid tenkt at jeg skal klare meg selv. Men etter at han hadde foreslått det for tredje gang så gikk jeg hjem og googlet det og fant ut at det så ut som et bra sted.
Synnøve tilbrakte tre uker på Nærland, med andre kreftrammede og hjerteopererte. Og er full av lovord om både stedet, menneskene og tilbudet.
Tverrfaglig rehabilitering
– Under oppholdet var det fokus på fysisk trening, alle deltakerne ble fulgt opp av fysioterapeut med start-sjekk, oppfølging underveis og en ny sjekk før hjemreise. Det var bassengtrening, trening i sal og turer langs strendene på Jæren. I tillegg var det undervisning om kosthold og mye coaching, både i gruppe og en-til-en. Den psykiske biten er så viktig, å få dele erfaringer og treffe andre i samme situasjon, sier Synnøve.
LHL-klinikkene Nærland ligger idyllisk til på Nærbø, ved Jærens åkrer og strender, 6 kilometer fra Bryne og 3 mil fra Stavanger. Her har man hovedvekt på økt kompetanse via endringsfokusert læring. Tilbudene der er gruppebasert, men tilpasses den enkelte.
– Det er et fantastisk sted med flott beliggenhet som vi utnyttet ved å gå på turer sammen. Vi var en gruppe på 40 personer som ble veldig trygge på hverandre. Hver kveld samlet vi oss i sofagrupper, spilte bingo eller gjorde andre aktiviteter. Folk delte mye og vi passet på hverandre. Det ble rett og slett en veldig trygg plass og jeg anbefaler varmt et opphold på Nærland for de som trenger det, sier Synnøve.
Tøft utgangspunkt
Da Katrine Kopperud Eriksen, 45 år fra Oslo, fikk livmorhalskreft med spredning i 2013 gikk det i første omgang tålelig greit, hun ble behandlet med cellegift og strålebehandling. Men så kom tilbakefallet i 2014. Under operasjonen ble alt fjernet i underlivet, så fulgte masse komplikasjoner og Kathrine lå 10 måneder på Radiumhospitalet.
Katrine Kopperud Eriksen
– Mitt første opphold på Catosenteret handlet egentlig om å komme meg ut av sykesengen. Egentlig var jeg for dårlig til å være på rehabilitering. Men med oppfølging av kreftsykepleier og fysioterapeut klarte jeg på fire uker å komme meg fra rullestol til rullator. Og aller viktigst; jeg ble forberedt på hvordan jeg skulle mestre hverdagen hjemme, forteller Katrine.
Etter hjemkomsten fortsatte rehabiliteringen med et ambulerende team fra bydelen bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmesykepleiere. Etter fire måneder hjemme fikk Katrine nye opphold på Catosenteret , først på fire uker og en stund senere et tredje opphold på tre uker.
– Under mitt tredje opphold kastet jeg rullatoren og gikk for egen maskin. Det var stort!
Individuell tilrettelegging
– Alt var tilrettelagt for meg og det var fantastisk. Fysioterapeuten spurte hvilken aktivitet jeg likte og fordi jeg elsker dans fikk jeg dette innlemmet i treningen min med sittende dansetimer. All mat var tilpasset mine behov og jeg lærte mye om kosthold. Det var stor fokus på veien videre med samtalegrupper hvor vi bearbeidet mye, samtaler med sosionom som ga råd i forhold til arbeidsliv og NAV og ergoterapeut som kom med råd og tips som gjorde hverdagen enklere hjemme. På Catosenteret var de veldig opptatte av at man må bruke verktøyene vi lærer der og det har jeg passet på etter at jeg kom hjem, forteller Katrine.
Katrine er ikke i tvil om at rehabilitering etter kreftbehandling er viktig.
– Det å få komme et sted hvor alt er tilrettelagt for meg, hvor jeg kun skal ha fokus på meg selv, hvor det kun handlet om meg – det var akkurat det jeg trengte. Jeg kan ikke få skamrost Catosenteret nok, oppholdene der ga meg driven jeg trengte og jeg fikk troen på at dette skal jeg klare, sier Katrine!
