Konisering – en mental belastning

I 2012 testet Inger Helen Nyhus (33) positivt på den rutinemessige celleprøven, som er anbefalt å ta hvert tredje år. Hun fikk imidlertid beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg over.

– Gynekologen min ba meg komme tilbake for en sjekk om et år. Å teste positivt på første celleprøve er ikke uvanlig. Jeg fikk vite at det kan være en ubalanse kroppen klarer å rette opp selv, forteller Nyhus.

I mellomtiden  fikk hun kjæreste og tanken på når eller om hun i det hele tatt skulle fortelle det, slo henne. Dette var jo egentlig ikke noe hun bekymret seg noe for.

– Etter ett år var jeg inne til ny celleprøve med HPV-virustest. Da jeg etterpå så et ubesvart anrop på telefonen fra legen min, skjønte jeg at noe var galt. Jeg  gikk rett i kjelleren, ble kjemperedd og fikk tanker som at det kunne være langt fremskreden kreft. Det var det hele tatt mye snørr og tårer innen jeg fikk fatt på gynekologen min, forteller Nyhus.

Lite forståelsesfull

Hun ble innkalt til ny prøve der biter av livmorhalsen ble klippet av for videre testing. Det viste seg å være celleforandring grad 3. Nyhus fikk beskjed om at hun ville bli innkalt til et dagkirurgisk inngrep, en konisering, for å fjerne den syke delen av livmorhalsen innen en måned. Hun klarte ikke å tenke på noe annet, og følte seg så langt nede psykisk at hun ba fastlegen om sykmelding.

– Det fikk jeg ikke. Legen mente dette ikke var noe å bekymre seg over. Jeg ble rett og slett nødt til å bytte fastlege for å få forståelse for at det var psykisk belastende, forteller Nyhus som til vanlig jobber som ambulansepersonell.

Psykisk belastende

– Hvordan oppleves selve koniseringen?

– Siden det er dagkirurgi får ikke pårørende lov å være med og man kan fort føle seg alene. Operasjonen er ikke stor, man er under lett narkose og det hele er over i løpet av 30 minutter, men det er mye følelser rundt dette. Det detter ned tanker i hodet du ikke ante ville komme. Mens jeg fortsatt gikk og ventet på prøvesvarene mine før operasjonen, så jeg for meg min egen begravelse. Du blir redd for livet ditt når du ikke vet så mye om konsekvensene. Jeg synes det burde innføres rutiner på at man får mer informasjon i forkant av en konisering, det var det lite av, påpeker hun.

– Tas det litt for lett på dette fra legestanden?

– Ja, leger er gjerne flinke i jobben de gjør, men ingen psykolog. Fordi de ofte ser mye verre ting, kimser de nok også litt av en konisering.De tenker ikke over hvor psykisk nede man kan bli av å gå rundt i uvisshet. Følelsen av å legge livet mitt i hendene til andre har også vært vanskelig, fordi jeg er så vant til selv å ta styringen i jobben min som ambulansepersonell, forteller Nyhus.

Fortsatt uro

Etter en konisering må man inn til undersøkelse en gang i halvåret, siden undersøkes man en gang i året i en femårs-periode. For Inger Helen Nyhus er det meste et tilbakelagt kapittel, men hun kan fortsatt kjenne på uroen i de to ukene det tar å få testresultatet.

– Kan man oppleve komplikasjoner i ettertid?

– Det kan være økt fare for tidlig fødsel eller spontanabort. Men legene tar hensyn til om man er ferdig med å få barn eller ikke. Siden jeg er barnløs tok de bort en så liten del av livmorhalsen det var mulig å få til.

Nyhus påpeker at dette ville utviklet seg til en veldig alvorlig krefttype hvis hun ikke hadde sjekket seg.

– Gynekologen min fortalte at hadde jeg kommet fem år senere, ville kun palliativ behandling vært aktuelt. Jeg håper virkelig alle jenter får HPV-vaksine og passer på å sjekke seg jevnlig. Mange tenker at de ikke blir syke så unge, men dette er jo faktisk veldig vanlig å få når man er under30. Hadde jeg ikke sjekket meg, ville jeg trolig ikke rukket å bli 35 år engang.