Frykt og usikkerhet er vanlige følelser som melder seg når man blir alvorlig syk. Elisabeth Refring er helsecoach og anbefaler alle å ta et grep i forhold til slike tanker før de tar for stor plass i livet.
– Hva er en helsecoach?
– En helsecoach er en som hjelper den enkelte til å finne balanse mellom å ta vare på seg selv og leve livet til det fulle. Det er viktig for meg å presisere at det jeg jobber med ikke er noen form for behandling. Jeg bistår med å finne ut hva det er som er den egentlige utfordringen bak de tankene en person sliter med i forhold til sykdommen sin, og hjelper personen til å finne måter å håndtere dette på selv. Folk kommer til meg med alle typer utfordringer. Det er ikke situasjonen som er fokuset hos meg, det er opplevelsen av situasjonen og hva du selv kan gjøre for å få en bedre opplevelse av situasjonen, sier hun.
Utfordringer kan være slitenheten, frustrasjon og tankespinn som kommer som følger av en sykdom.
– Frykten for hvordan det skal gå er til stede hos de fleste i varierende grad. Det hender at noen må bytte arbeid. Det vekker tanker om identitet.Det kan også skape mye frykt og uro for fremtiden. Jeg er veldig opptatt av pust og stressmestring og hvordan måten vi tenker på påvirker fysiologien i kroppen, sier hun. Når vi går med bekymringstanker i lengre tid vil det skape en stressreaksjon i kroppen. Dette kan føre til nedsatt immunforsvar og gi et dårlige utgangspunkt for behandling og rekonvalesens.
Lag dine egne gode mål
Refring hevder at det at negative tanker kan medføre fysiologiske plager, er forskningsbasert og godt dokumentert.
– Men hvordan våre tanker påvirker ting er ikke en eksakt vitenskap. Her er det store individuelle forskjeller. En kan få en diagnose og takle livet helt bra, mens en annen kan komme inn i en mer negativ tankebane. Jeg tror at noe av det som kan gjøre hverdagen bedre for mange er å lage seg gode og realistiske mål. Gjennom samtaler prøver jeg sammen med mine klienter å finne årsaken til at en selv tenker på akkurat denne måten.Det kan ofte være nok i seg selv at man får bevissthet om dette. De tankene en bærer på er i de fleste tilfeller helt normale. Så gjelder det å bli bevisst med seg selv hvilke konkrete behov en har for å få tilbake ro, glede og tilfredshet. Her gjelder det at en selv greier å uttrykke sine følelser og ønsker. En trenger ikke alltid å gå til en helsecoach for å gjøre dette. Noen kan ha stor glede av å skrive det ned som et brev til seg selv. Andre har kanskje gode venner som en kan dele disse tankene med, sier hun.
Bruk gjerne en likeperson
Elisabeth Refrings beste råd til de som føler at også den tankemessige verden går ned i kjelleren når en blir syk, er å snakke med noen. To ganger i år har hun holdt kurs for Gynkreftforeningens likepersoner. Her har hun gitt kursdeltakerne gode råd om hvordan de skal håndtere samtaler med personer som trenger noen å prate med om hverdagen sin.
– Når du blir syk og føler at hverdagen raser sammen, er det godt å kunne prate med noen. Etter å ha blitt kjent med de som er likepersoner i Gynkreftforeningen anbefaler jeg gjerne de som en du bør ta kontakt med, sier hun. Spesielt trekker hun frem viktigheten av å kunne lufte sine tanker med en som har vært gjennom det en selv står midt oppe i. Likepersonene er der for de med sykdom slik at de kan lufte de bekymringene og spørsmålene de måtte ha istedenfor å sitte inne med de. Også de som har familie og god støtte rundt seg vil kanskje spare sine nærmeste for detaljer om smerter og sykdom. Og så flott at likepersonstjenesten også er for pårørende. Sykdom påvirker som oftest flere enn den med diagnosen, sier hun og fortsetter:
– Jeg synes det var veldig spennende å få jobbe med Gynkreftforeningens likepersoner. Jeg jobber mye med motivasjon og blir så imponert over at det er så mye flott arbeid som gjøres frivillig. Det gleder meg.
Ingen medisinsk hjelp
Samtidig er hun nøye med å presisere hva som er grensen mellom en god samtalepartner og det å møte en person som er i en akutt personlig krise.
– Hvis noen hadde ringt meg i en akuttsituasjon så ville jeg anbefalt en lege eller psykolog. Hvis det er et medisinsk behov så må det håndteres av de som jobber med det.Jeg jobber mer med de hverdagslige utfordringene, sier hun.
Hun råder de som blir alvorlige syke å huske de områdene i livet som gir dem glede og som fortsatt er der selv om sykdommen har rammet.
– Ta vare på hobbyene dine, venner og omgivelse. Det som har gitt deg glede før, vil med noen tilpasninger fortsatt gi deg mye glede. Hvis du før hadde glede av de lange fjellturene og du ikke greier det lengre, ja da kan du kanskje finne en løsning på det i stedet for bare å se på det som en lei begrensning. Kan du kanskje finne noe av det du likte med disse turene også i de kortere turene. Takknemlighetsøvelser og mindfullness er stikkord her. Få tilbake fokus på det som er bra og de delene av kroppen som fungerer i øyeblikket nå, sier hun.
Endringer du kan styre selv
Hva kan du enklest gjøre av endringer som kan gjøre hverdagen din bedre? Det er et av kjernespørsmålene Elisabeth Refring stiller til de hun møter som helsecoach.
Ofte så foreslår hun til kundene sine at de skriver litt om det de opplever.
Skriv ned tankene som kommer. Når du har fått det «ut» og ned på arket så er det ofte oppklarende i seg selv. Les det, og tenk at dette var det deilig å bli kvitt og så kast arket.
Eller du kan tenke at dette var det godt å få formulert og så ta det frem og lese det igjen senere.
– Skriv gjerne for hånd – da bruker du begge hjernehalvdelene, råder hun. Kanskje den beste gaven du kan gi deg selv er en god penn og godt papir?
Flere råd fra Elisabeth Refring kan du finne på hennes hjemmeside www.hamsa.no
Seminar for likepersoner
Gynkreftforeningen arrangerte seminar for sine etablerte likepersoner i samarbeid med Lungekreftforeningen i midten av oktober. Hovedforedragsholder var Elisabeth Refring.
Hva er de gode råd en kan gi til personer som vi møter som likeperson, var et av temaene som ble diskutert på samlingen. Det var stor enighet om at likepersoner kanskje ikke skal være rådgivere, men heller noen som hjelper de de møter til å finne løsningene selv. Samtidig skal heller ikke en likeperson være den som gir råd i forhold til behandling. Det er en viktig skillelinje. Likepersoner skal aldri gå inn på områder som har med den medisinske behandlingen å gjøre, men de kan selvfølgelig dele sine erfaringer med hvordan de opplevde den behandlingen de selv har vært gjennom og hvordan man taklet dette i hverdagen. Likepersoner kan gi råd om hvor en kan finne god informasjon om temaet, men deres viktigste rolle er å være en god lytter og et medmenneske.
