5 kjappe om trening og cellegift

Afrodite har stilt spesialfysioterapeut og Aktiv-instruktør, Renate Sterudved Pusterommet på Ahus, noen spørsmål om trening under cellegiftbehandling.

– Kan trening ha noe å si for utfallet av cellegiftbehandlingen?

– Vi ser at toleransen for behandling kan bli bedre med trening. At man kanskje klarer en cellegiftkur ekstra fordi man er sterkere. Ofte går det ikke så lang tid fra en diagnose blir stilt til man skal i gang med cellegift, derfor er det en fordel at kroppen i utgangspunktet har vært vant til å være i aktivitet, som for eksempel turgåing eller sykling. Det er også viktig å forsøke å trene underveis i behandlingen for at ikke kroppen skal svekkes ytterligere.

– Er det noe man absolutt ikke bør gjøre av trening?

– Nei, men en dag eller to før kur bør man ikke trene hardt, siden kroppen trenger restitusjon for å bygge seg opp igjen. Selv om man ikke kan trene seg sterkere og sprekere under behandling, kan kondisjons- og styrketrening gjøre at man likevel klarer å opprettholde den fysiske formen man i utgangspunktet hadde. Det gjør en stor forskjell når du skal trene deg opp igjen etterpå. En kombinasjon av styrke- og kondisjon er det aller beste, samtidig er jeg opptatt av å ikke skape dårlig samvittighet hos noen. Litt er bedre enn ingenting! Å gå en runde rundt huset, kan noen dager være mer enn nok. Du må trene ut fra ditt eget nivå.

– Hvor mye spiller det mentale inn på å evnen til å trene?

– Mange blir veldig motivert for endring når de får en kreftdiagnose. Hvis man klarer å hente litt av den motivasjonen, ser vi at en del klarer å begynne å trene under behandling selv om de ikke gjorde det fra før. Tidligere hadde man en holdning om at hvile var viktig for å orke den tunge behandlingen. Å forklare at det snarere er tvert i mot, er noe jeg bruker mye tid på. Her er kombinasjonen av trening og hvile viktig, slik at man finner en balansegang. Det er ekstra viktig med restitusjon. Det er lurt å ha to hviledager mellom treningsøktene, og stadig ta små pauser i hverdagen.

– Hva opplever de fleste som det tøffeste med å skulle trene mens man er kreftsyk?

– Overskuddet. Man kan bli mer andpusten og muskulaturen blir gjerne fortere sur. Det kan være demotiverende å kjenne at kroppen ikke har like stor yteevne som det den har pleid å ha. En typisk bivirkning av cellegift er akutt fatigue; at man er utmattet og har vanskelig for å hente seg inn. Å klare å karre seg på trening i en slik situasjon er ikke alltid like lett. Da er det viktig å ha en forståelse for at alle dager ikke er like bra. Å bruke musikk og felleskapet – det å trene sammen med andre – er motiverende for mange.

– Er det noe du er spesielt bevisst på når du setter opp et treningsprogram for en kreftpasient?

– Oppvarming er ekstra viktig fordi cellegiften påvirker muskulaturen slik at det tar lengre tid å bli myk og smidig.Man er også mer utsatt for betennelsestilstander i for eksempel skuldre og knær, derfor er det viktig at kroppen er forberedt på treningen. Jeg legger opp til en gradvis økning av vekter og begynner lavere enn det de fleste tror de klarer. Vi har heller ikke så høy intensitet, og har gjerne styrketrening med tolv repetisjoner i stedet for fem, for å redusere risikoen for skader i muskulaturen. Balansetrening er spesielt viktig,fordi cellegiften påvirker nervene ute i fingertupper og føtter. Man får ikke gjort så mye med nervene i seg selv, men balansen er sammensatt av mange ting. Ved å trene litt balanse hver dag merker de fleste bedring. Jeg er opptatt av at treningstimene skal være uhøytidelige. Og aerobictimene har for eksempel ikke veldig vanskelige steg, så det er liten fare for å føle seg klumsete.