Seksuelle problemer skal behandles

Det er definitivt et problem at legene er for lite flinke til å snakke med kvinner om seksuelle problemer som kan oppstå i kjølvannet av en behandling for underlivskreft. Slik skal det ikke være, sier overlege og forsker Astrid H. Liavaag som er en av få i Norge som har avlagt doktorgrad om akkurat dette temaet.

Hun trekker frem spesielt de som har fått fjernet eggstokkene som følge av kreft eller på grunn av genfeil hvor de har fjernet eggstokkene av forebyggende hensyn. Den siste gruppen er yngre og har derfor flere problem og er en
neglisjert gruppe med tanke på hjelp i forhold til seksuelle utfordringer.

– Alle kvinnene har fått fjernet sin hormonproduksjon fra eggstokkene. Det er en kastrering for å si det med rene ord. Hvis en ikke er kommet i overgangsalderen fra før så blir det en voldsom overgang. Østrogen gjør hetetoktene mindre besværlige, men kan samtidig gå ut over sexlysten. Derfor synes jeg at alle kvinner som gjennomgår dette har rett til en hormonell utredning hvor det blant annet rettes søkelys mot deres seksuellevelvære,
sier Astrid.

Kan ha like godt sexliv

Studier viser at kvinner som har fått fjernet eggstokkene kan ha et like godt sexliv som andre kvinner i sin aldersgruppe. Det viktige er å få riktig hormonell behandling tilpasset den enkelte, men også veiledning og terapi, gjerne sammen med partner, gir resultater.

– Hvis man har fjernet eggstokkene før overgangsalderen må man få østrogen og progesteron i en kombinasjon og eventuelt med et tillegg av testosteron. Man må bli nøye fulgt opp av legen. Det som burde vært en selvfølge er at man blir spurt om dette uoppfordret. Blir du ikke det så må du kreve å få en hormonell utredning, mener hun.

En av kvinnene som har sendt inn spørsmål til Astrid via tjenesten Gynkreftforeningen har på sin nettside, skriver at hun bare har fått høre at dette er problemer hun må leve med når hun har kontaktet legen sin. Svaret gjør at Astrid H. Liavaag nesten blir sint på vegne av kvinnen og sikkert mange andre i hennes situasjon.

– Det er for dårlig at denne kvinnen bare har fått hørt at dette er noe hun må forvente. Kvinner har krav på å bli fulgt opp i forhold til plager. Det gjelder også fysiske plager som for eksempel benskjørhet og eventuelt økt risiko for hjerte / kar sykdom. Man skal følges opp fysisk, psykisk og seksuelt. Man må be om å bli henvist til en gynekolog som interesserer seg for dette temaet. Det finnes dessverre også gynekologer som ikke tar skikkelig tak i dette. Da må du be om å få gå til en annen. Det er helsepersonellet som har problemet med å kommunisere om dette her – ikke pasientene, sier Astrid.

Alle som har hatt kreft i underlivet skal bli fulgt opp med tanke på seksuell helse. Samtalene må individualiseres fordi det er så ulikt hvordan dette slår ut for den enkelte. Det finnes kompetanse ute på regionsykehusene på dette feltet, men det er kommet for dårlig ut. Mange fastleger gjør også en god jobb og kjenner ofte pasienten og partneren godt. Vi får likevel henvist alt for få med denne problemstillingen. Får du ikke tilbudet, må du be om det selv, oppfordrer gynekolog Astrid H. Liavaag.

Gjelder alle former for underlivskreft

Når det gjelder andre underlivskrefttyper så er problemene litt annerledes. Det er ikke alltid man får hormonelle plager ved livmorhalskreft og livmorkreft, men der kan man for eksempel få stråleskader.

– Problemet er også her at det ikke settes skikkelig søkelys på det som ikke har med selve kreften å gjøre. Dette går på intimitet i forholdet til partner, og intimitet er ikke bare snakk om et samleie. De som har god intimitet og tett kontakt med partner har også godt seksualliv. Man må tenke mye mer på hva man kan gjøre for kvinnen og hennes partner. Det krever tid fra helsepersonellet de møter. Man må gjøre en større kartlegging som går både på det fysiske, psykiske, seksuelle, gynekologiske og med partner. Ofte gjør man den medisinske kartlegging først, og så tar man med partner på neste konsultasjon. Vi skal huske at menn er også redd for å skade kvinnen. De tenker kanskje at det kan være galt å snakke om seksualitet. Det er det ikke. Man må være åpen om det. Det gir en livskvalitet som er mye bedre, fastslår Astrid H. Liavaag.

 

Underlivskreft medfører ofte endret seksuell funksjon. Vet du at lege kan rekvirere gode, kostnadsfrie hjelpemidler hvis du opplever nedsatt seksuell funksjon, inkontinens eller ønsker smertelindring uten bivirkninger? Quintet AS har leveringsavtale med NAV og Helseforetakene.