Fikk hjelp hos sexologen

– Å få komme til en sexolog som turte å stille meg og mannen min direkte spørsmål om seksuallivet vårt, var utrolig viktig. Nå har vi fått hjelp til å komme i gang igjen, sier Elena Egge Roux fra Stavanger.

Hun er en av flere som har hatt glede av et nystartet tilbud om sexologisk rådgivning ved Universitetssykehuset i Stavanger.

Her møtte de sexologisk rådgiver Trude Hammer Langhelle. Hun har jobbet med gynekologisk kreft siden 1990 som sykepleier og sett at kreftsykdommen har konsekvenser for både seksualitet og samliv. I 2011 startet hun på toårig videreutdanning i sexologi, og fra januar i år har hun hatt en 25 prosent stilling som sexologisk rådgiver ved den gynekologiske poliklinikken i Stavanger.

– Det har vært nyttig. Vi snakker om mange vanskelige tema i kreftomsorgen, men har ikke vært flinke til å snakke om seksualitet. Noen kvinner blir henvist til meg, andre tar selv kontakt uten henvisning. Jeg starter med en 60 minutters kartleggingssamtale hvor vi avdekker seksuelle problemer, og spør om hvordan sexlivet var før sykdom og nå. Jeg informerer om at jeg stiller ganske direkte spørsmål. Hvis det blir vanskelig å svare ber jeg dem si «gå videre». Mange mobiliserer mot for å komme inn hit. Jeg ser at mange av mine kolleger i sykepleien finner det vanskelig å komme inn på dette temaet. Min erfaring er at ingen blir støtt over å få tilbud om en samtale om seksualitet, sier Trude.

Hun prøver å konkretisere problemene, og så snakker hun sammen med kvinnen om hva målet for prosessen skal være.

– Det er viktig å se på hva som er årsaken til de oppståtte problemer. Noe kan være fysiske aspekter knyttet til selve behandlingen, mens andre sliter med psykiske utfordringer gjerne i kombinasjon med det fysiske. Det kan være traumatiske hendelser som ligger i bagasjen også, forteller hun.

Fikk vite om det i avisen

– Jeg leste det i avisen, og ringte til Trude og spurte om jeg kunne få komme. Jeg hadde med meg min mann. Han var skeptisk til å begynne med, men vi fant fort ut at vi hadde behov begge to.

Nettopp det at hun stilte så direkte spørsmål uten å pakke inn var bra, mener Elena Egge Roux.

Elena som også er leder av lokallaget til Gynkreftforeningen i Stavanger tok med seg Gynkreftforeningens leder Jeanette Hoel til Trude for å drive PR for tilbudet. Hun er overbevist om at dette er et tilbud som bør tilbys over hele landet.

– Her fikk vi hjelp til å se hvordan ting som lå før sykdommen også hang sammen med de utfordringene vi har nå. Vi fikk pratet om hvordan min mann opplevde sykdommen og tiden etter.

Vi snakket om glasstaven jeg fikk utlevert på sykehuset og manglende informasjon fra sykehuset. Kort sagt fikk vi innsikt i hvordan vi som par opplevde sykdommen min vidt forskjellig, forteller Elena som fikk livmorhalskreft stadium 3 til 4 høsten 2012.

Alternative hjelpemidler

At informasjonen om glasstaven er for dårlig kan Jeanette underskrive på. Hun har selv opplevd hvor hjelpeløs hun føltes seg da hun fikk den utlevert uten noe mer informasjon.

Trude påpeker at det er fullt mulig å få andre hjelpemidler enn glasstaven dekket av NAV, men det krever at man får en lege til å rekvirere hjelpemiddelet.

– Glasstaven er motbydelig. Når du er så skadet nedentil så er jo den vond. Man burde heller begynt med noe mykere. Partner burde også fått en innføring i hvordan disse hjelpemidlene skal brukes, mener Jeanette.

– Hvis man skal trene med staver så er det mye mer morsomt hvis man kan gjøre dette til en seksuell lek. Jeg oppfordrer til lek. Samtidig har jeg også enslige pasienter. Dette er like viktig for dem å motiveres til å ivareta seksualfunksjonen, sier Trude.

Støtte fra NAV

– Man har mulighet til en forbedret seksualfunksjon ved å bruke andre hjelpemidler enn glasstaven. Når jeg avdekker dette i samtale med mine pasienter foreslår jeg hjelpemiddelet og rekvisisjon skrives og underskrives av lege for å få det dekket av NAV.. Noen ganger må man også bruke Xylocain, som er en smertedempende krem eller gel, i tillegg til staven. Det viktige med glasstaven eller mykere dilatorer er at de holder skjeden åpen etter stråleskader, og at man venner seg til et seksualliv igjen. Det er viktig å huske at samleie gjør samme nytten. Jeg sender ingen til fastlegen for å få dette. Når de går herfra skal de ha det de trenger. De som kommer hit har hatt hindringer nok. De skal ikke trenge å møte et nytt byråkratisk hinder, påpeker Trude.

Hun påpeker også at noen kvinner kan få vanskeligere for å få orgasme og trenger en vibrator. Det finnes flere typer og det er ulike styrker. Den store er for de som trenger sterk stimulering.

Økt selvfølelse

Da Elena var ferdig behandlet på Haukeland, fikk hun ingen informasjon om hvordan seksuallivet skulle starte igjen.

– Jeg hadde ingen å prate med. Det var ingen som tok den vanskelige samtalen. Jeg fikk tre forskjellige glasstaver som jeg ikke fikk noen informasjon om. Jeg fikk beskjed om å vente med seksuallivet. Det ble ikke noe samliv mellom oss. Da vi kom hit til Trude og fikk spørsmål om vi hadde samleie så vi bare på hverandre, forteller hun.

Samtalene hos sexologen har gjort at hun og mannen har blitt mer åpne i forhold til hverandre.

– Det er både fysiske og psykiske ting som har hindret oss i å ha samleie. Men veldig mye sitter i hodet. Trude har fått oss til å åpne oss for andre deler av seksualiteten. Praten har bidratt til at vi har fått seksuallivet på en ny måte. Det har bidratt til et bedre samliv og seksualliv, og har gitt meg bedre selvfølelse, forteller Elena som synes det har vært til stor hjelp at Gynkreftforeningen har rette oppmerksomhet mot dette.

– Det har bidratt til at det ble lettere for meg og mannen min å ta kontakt med sexolog og komme hit til Trude, sier hun.

 

 

Underlivskreft medfører ofte endret seksuell funksjon. Vet du at lege kan rekvirere gode, kostnadsfrie hjelpemidler hvis du opplever nedsatt seksuell funksjon, inkontinens eller ønsker smertelindring uten bivirkninger? Quintet AS har leveringsavtale med NAV og Helseforetakene.