Kreftregisteret har mottatt 7,1 millioner fra Kreftforeningen i støtte til to nye forskningsprosjekter som begge omhandler screening for livmorhalskreft.
– Dette er to prosjekter som utfyller hverandre. En studie skal ta for seg hva som skal til for å få kvinner til å gå til screening, mens vi i den andre studien skal se på screeningprogrammet og finne den beste måten å gjennomføre dette på, forklarer Ameli Tropé, leder for livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret.
Gynkreftforeningen er involvert i begge prosjektene og gleder seg over tildelingen av midler.
– Det er flott at det nå kommer to så viktige prosjekter som omhandler screening og vi vil gjøre det vi kan for å bidra inn i disse prosjektene, sier Jeanette Hoel, leder i Gynkreftforeningen.
Prosjekt 1: Hvorfor er det så mange som ikke møter til screening?
Det overordnede målet med dette prosjektet er å få kunnskap som kan øke oppmøtet til livmorhalsprogrammet, og å minske de sosiale forskjellene i bruken av screeningtilbudet.
– Bakgrunnen er at cirka 30 prosent ikke møter som anbefalt til screening, og vi ønsker å finne ut hvorfor de ikke møter opp. Blant de 30 prosentene er det en høyere andel kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, og kvinner med lavere sosioøkonomiske forutsetninger. Så vi vet en del om hvem disse kvinnene er, men vi vet svært lite om hvorfor de velger å ikke følge screeningprogrammets anbefalinger. Vi trenger slik kunnskap for å kunne imøtekomme behovene til de kvinner som ønsker å la seg screene men som allikevel ikke gjør det, sier Bo Terning Hansen, forsker i Kreftregisteret og ansvarlig for dette prosjektet.
Hvordan planlegger dere å få kunnskap om hvorfor mange kvinner ikke møter til screening?
– Vi vil foreta fokusgruppeintervjuer av kvinner for å kartlegge grunnene til at de ikke møter. Vi vil også gjennomføre en omfattende spørreundersøkelse. I etterkant forventer vi å sitte igjen med en oversikt over grunnene til at norske kvinner ikke møter, og forslag til hvordan programmet kan endres. Deretter skal vi teste ut ulike henvendelsesformer, blant annet skal vi teste ut nye invitasjons-og innkallingsbrev og sms-henvendelser. Det er viktig at dette testes ut før det eventuelt innføres i hele programmet. Vi håper at dette kan gi kunnskap som også er relevant for andre screeningprogrammer, både nasjonalt og internasjonalt.
Gynkreftforeningens leder Hoel , sitter i prosjektgruppen og foreningen vil i dette prosjektet være viktig for rekruttering av kvinner til intervjuer. Det er forventet resultater for dette prosjektet i 2018.
Prosjekt 2: Best mulig gjennomføring av screeningprogrammet
I det andre prosjektet Kreftregisteret har fått støtte til skal man se på screeningprogrammet, og her vil man ta for seg hele kjeden som er knyttet til screening. Fra identifisering av målgruppe, invitasjon til screening, prøvetaking, analysering av tester, oppfølging av de med celleforandringer, til behandling og etter-kontroller. Målet med prosjektet er å øke kunnskap om hvilke screeningmetoder og behandlingsopplegg som har best preventiv effekt på utvikling av livmorhalskreft, med minst bivirkninger for kvinnene og kostnader for samfunnet. I prosjektet vil man se på forekomsten av forstadier til kreft og kreft i livmorhalsen, dødelighet av sykdommen over tid ut fra undertype av kreft, alvorlighetsgrad og geografiske regioner i Norge. Man vil også se på risiko over tid for utvikling av forstadier og kreft ut fra forskjellige celle- og vevsprøveresultat fra livmorhalsen og forskjellige oppfølgingsregimer og behandlingsrutiner.
– Vi vil evaluere både screeningen og hvordan man ivaretar kvinner med kvinner med celleforandringer, og se på både fordelene og risikoene rundt dette. Forbedrede rutiner rundt behandling av celleforandringer vil kunne være med på å reduserer risikoen for å påvirke for tidlig fødsel etter behandling uten å redusere risikoen for å utvikle kreft, sier Tropé.
Prosjektet vil baseres på data som er samlet i Kreftregisteret. Prosjektstart var 1.januar 2017 og prosjektet vil gå over fire år.
