Sterkt innlegg på Stortingshøring

Gynkreftforeningen holdt høsten 2016 et sterkt og personlig innlegg på høring om statsbudsjettet i Helse-og omsorgskomiteen på Stortinget.

Gynkreftforeningen løftet frem to svært viktige saker under sitt innlegg: gjeninnføring av Avastin som behandlingstilbud til kvinner med avansert livmorhalskreft og tilbud om immunterapi for eggstokkreft. Marit Høgås og Inger Runnestø delte sine historier.

Marit fortalte om hvordan Avastin reddet hennes liv når hun fikk tilbud om medisinen for 8 år siden og hun uttrykte frustrasjon om at kvinner med samme diagnose i dag ikke skal få samme tilbud. Mens Inger, som har langt fremskredet eggstokkreft, fortalte om hun har fått beskjed om at hun kunne ha god nytte av immunterapi, men de får ikke lov til å gi dette til henne.

– Gynkreftforeningens mener at her må prinsippene fare og menneskeliv telle først, krevde Jeanette Hoel.

Berg liv før det er for sent!

I Norge er vi så heldig at vi har et helsevesen og en redningstjeneste som er klar til å rykke ut når liv står på spill. Faller for eksempel noen ned en fjellskrent, rykker man ut med redningspersonell, helikopter og det som er nødvendig fordi man vet at tid er avgjørende for å redde liv.

Det er ingen som vurderer om man først må gjøre en helseøkonomisk analyse for å gi en konklusjon på om vedkommende tilhører en gruppe som det vil være kostnadseffektivt å redde eller om skadeomfanget er for omfattende med tanke på fremtidig livskvalitet hvor det ikke anses som økonomisk regningssvarende å sette inn tiltak.

Man tar seg ikke tid til å kjøre anbud med relevante aktører før det sendes en innstilling til et Beslutningsforum. Selv der hvor sannsynligheten er stor for at personen har omkommet, kjøres det ut med fullt personell fordi det kan være en mulighet for at personen overlever. Det er flott at vi har det slik, og denne praksisen bør fortsette.

Men slik er dessverre ikke situasjonen for en del kreftpasienter.

Vitenskapen har gjort store fremskritt når det gjelder behandling av kreft, og det finnes nå medisinsk behandling som ikke bare gir livsforlengelse, men som også kan se ut til å gi helbredelse hos pasienter hvor prognosen i utgangspunktet var dårlig grunnet full spredning.

Gynkreftforeningen vil trekke frem to eksempler som er viktig for vår pasientgruppe.

Behandlingsmulighet fjernet på grunn av prinsippdebatt

Beslutningsforum har nylig vedtatt at medisinen Avastin ikke lenger skal tilbys kvinner med avansert livmorhalskreft. Det til tross for at denne medisinen redder liv, og til tross for at legemiddelselskapet har tilbudt en pris på medisinen som for denne diagnosen gjør den helseøkonomisk «akseptabel».

Forskningen viser at Avastin i kombinasjon med kjemoterapi, forlenger median overlevelse med 3,7 måneder for kvinner med avansert livmorhalskreft. 3, 7 måneder som et gjennomsnitt, høres kanskje ikke så mye ut for en som er frisk, men for den som er rammet og deres pårørende er det særdeles viktig. Gynkreftforeningen har medlemmer som fikk denne behandlingen for flere år siden og som på kontroller nå observeres som kreftfrie.

De som får livmorhalskreft i dag og ikke får hjelp av standardbehandlingen, blir nå frarøvet denne muligheten til å leve videre. Argumentet fra Beslutningsforum er at de vil ta saken opp igjen hvis de kommer frem til en annen prisstruktur med legemiddelselskapet. Mens man forhandler om slike prisprinsipper, vil noen damer dø. Prinsippene går foran menneskeliv.

Immunterapi for eggstokkreft

Immunterapi er et annet område, og vi er glade for at dette nå er blitt en behandling som tilbys av det offentlige for pasienter med føflekkreft og lungekreft. Flere har imidlertid påpekt at det har vært uetisk å bruke så lang tid på å få denne behandlingen godkjent for lungekreftpasienter fordi flere hundre mennesker har dødd i mellomtiden.

Slik frykter vi også at det kan bli for kvinner med eggstokkreft. Eggstokkreft med spredning har frem til i dag vært en dødelig sykdom. Studier viser allerede at mange damer med denne sykdommen ser ut til å bli kreftfrie med immunterapi. Studier ved Radiumhospitalet ble raskt fulltegnet med eggstokkreftpasienter, og resultatene er gode.

For helsepersonellet som kjører studiene, er det fortvilende å måtte si nei til nye kvinner med den dødelige sykdommen fordi opptak av nye pasienter er stoppet. Samtidig ser vi at de som har forsikring, råd til det selv eller har venner og familie som kan dra i gang en innsamlingsaksjon, får dette dekket via private løsninger. Ikke alle er så privilegerte. De har ikke tid til å vente på at utredningene og forhandlingene er ferdige.

Menneskeliv må telle foran prinsipper

Gynkreftforeningen mener at her må prinsippene fare og menneskeliv telle først. Vi skjønner at man ikke kan åpne alle økonomiske sluser og betale legemiddelselskapene ukritisk det de forlanger, men vi tror ikke situasjonen er slik. Det må være mulig å få et system som sikrer sømløs tilgang til nye medisiner/utprøvende behandling for de pasientene som trenger det ved akutt medisinsk behov.

Det er sentrale legemiddelpolitiske mål å sikre god kvalitet på behandling og rask tilgang til nye medisiner. Innføring av system for nye metoder i spesialisthelsetjenesten (Nye metoder) har ført til begrensninger i pasientenes tilgang til legemidler og legenes forskrivningsrett med hensyn til medisiner som ikke har markedsføringstillatelse og legemidler som er under vurdering.

Det er synliggjort et behov for et system som sikrer tilgang til nye medisiner for de pasientene som ikke har andre behandlingsalternativer og som ikke kan vente på en markedsføringstillatelse eller avgjørelse i Beslutningsforum. Basert på individuell vurdering av den enkelte pasients medisinske behov, bør det gis anledning til å tilby behandling som kan antas å ha en rimelig effekt.

For å raskt kunne ta i bruk nye lovende legemidler som er medisinsk godkjent av Europeiske legemiddelmyndigheter, må man være villig til å se på mer fleksible løsninger for innføring i de norske helsevesenet.

HPV-vaksine

Kreft kan også forebygges, og for HPV-relatert kreft som for eksempel livmorhalskreft er det dokumentert av HPV-vaksinen forebygger utviklingen av sykdommen. Vi vil derfor takke for at det i statsbudsjettet for inneværende år ble innført et opphentingsprogram for jenter opp til 26 år for denne vaksinen, slik Gynkreftforeningen i flere år har kjempet for.

Forebygging av HPV-relatert kreft er viktig hos kvinner, men i dag vet vi at det er vel så viktig for menn. Folkehelseinstituttet sendte 29. januar i år sin anbefaling om vaksinasjon av gutter fordi også gutter får HPV-relatert kreft i blant annet penis, anus og munnhule. For Gynkreftforeningen er det også viktig å påpeke at ved å vaksinere guttene, vil det i neste runde beskytte jentene.

Gynkreftforeningen kan ikke se at HPV-vaksinering av gutter er omtalt i forslag til Statsbudsjett for 2017. Vi forventer likevel at gutter også får tilbud om HPV-vaksinering fra og med neste år på samme måte som jentene. Dette kan gjøres uten økte bevilgninger i 2017. I dag gis det tre doser til hver person som vaksineres og HPV-vaksinen er godkjent gitt som to doser til den aktuelle aldersgruppen.

Det betyr at neste år kan Folkehelseinstituttet gå fra tre til to doser og på den måten vil gutter kunne inkluderes fra og med neste høst, mest sannsynlig uten ekstra kostnad.

Vi ber derfor om at gutter får HPV-vaksinen på lik linje som jenter allerede fra neste høst.