Senskader må ha førsteprioritet

For flere typer gynekologisk kreft er det slik at tilbakefallene oppdages fordi kvinnen har symptomer, i mindre grad av gynekologisk undersøkelse alene. Hva er da hensikten med en etterkontroll? Jo, å oppdage, forebygge og lindre senskader av behandlingen man har fått, mener Ingvild Vistad.

Vistad er gynekolog ved sykehuset i Kristiansand, og tror man vil få ulike svar om man spør en fastlege, en pasient og en gynekolog hva hensikten med etterkontrollene er.

– De to første vil nok si at det er for å oppdage tilbakefall, mens gynekologen vil si at det er for å forebygge og oppdage senskader så tidlig så mulig. Komplikasjoner med behandlingen kan forebygges og behandles, og det beste er om dette oppdages tidlig, mener hun. I tillegg er det selvsagt viktig å oppdage et tilbakefall som kan føre til at kvinnen blir frisk eller lever lenge med sin kreftsykdom. Det er også viktig å oppdage et tilbakefall med symptomer som trenger lindrende behandling.

Ulik oppfatning

I sin doktorgrad spurte hun pasienter om sine senplager etter strålebehandlet livmorhalskreft og sammenliknet svarene med hvordan legene oppfattet senskadene til sine pasienter. De fleste legene oppfattet ikke senplagene som alvorlige. Da hun spurte pasientene sa 23 prosent at de hadde store blæreplager og 45 prosent at de hadde store plager fra tarmen.

– Dette er ofte underrapporterte plager. Leger er kanskje heller ikke så flinke til å spørre om dette. Det er for eksempel få som vil snakke om avføringslekkasje, sier hun.

De vanligste plagene

Hvilke plager man har, avhenger av behandlingen man har gjennomgått. Den vanligste senplagen er kronisk tretthet (fatigue).

– Når vi snakker om senskader skiller vi gjerne mellom akutte plager som oppstår like etter behandling og senskader som kommer måneder etter avsluttet behandlingen. Når det gjelder strålebehandling er det vanskelig å anslå hvem som får plager og ikke på forhånd. Ser man bort fra hormonelle plager som følge av fjerning av eggstokker så er det slik at de aller fleste ikke får plager etter kirurgi. Det er større fare for senskader etter stråling. Eggstokker, skjede, blære, tarm og bekkenskjellett er risikoområder for stråleskader. I tillegg til blære- og tarmplager, kan mange få problemer fra skjeden i form av tørrhet, forkortet skjede og såre slimhinner. Heldigvis er strålebehandlingen blitt bedre og bedre. Frem til 90-tallet ble det gitt mye grovere behandling slik at man også traff områder utenfor det kreftrammede området. Nå i 2016 er behandlingen blitt mye mer fintilpasset, forteller hun.

En undersøkelse viser likevel at selv med moderne strålebehandling så er det mange som har betydelige plager tre måneder etter behandling. Dette er en fersk undersøkelse så det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg over tid.

Etterkontrollene

Ingvild Vistad mener at etterkontrollene først og fremst må konsentrere seg om å gi pasienten et godt liv.

– Naturligvis er det viktig å oppdage tilbakefall tidlig hvis det fører til at man oppdager en svulst så tidlig at det kan gis behandling som gjør at kvinnen lever lenge. Det er imidlertid ikke bra å oppdage tilbakefall tidlig hvis pasienten ikke har plager, men at behandlingen man da får reduserer livskvaliteten betydelig. En studie viser at de som oppdaget tilbakefall med eggstokkreft tidlig på grunn av blodprøve fikk behandling fire måneder tidligere enn de som først fikk behandling da de kjente symptomer. Det viste seg at utsatt behandling ikke hadde noe å si for overlevelsen, men livskvaliteten til de som oppdaget tidlig ble dårligere, sier hun.