Høsten 2016 kom nye nasjonale retningslinjer for gynekologisk kreft.
– Det er bra, men det er viktig at ikke retningslinjene blir statiske og til hinder for at nye behandlingsmuligheter raskt kommer til anvendelse, sier leder av Gynkreftforeningen Jeanette Hoel.
De nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med gynekologisk kreft er publisert den 19. september 2016. I forordet til retningslinjene står det at de er basert på de anbefalinger ulike faglige miljøer har kommet med, og at handlingsprogrammet representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger.
Jevnlig oppdatering er viktig
– Gynkreftforeningen er glad for at helsemyndighetene jevnlig oppdaterer og forbedrer de rutiner som er knyttet til behandling og oppfølging av gynekologisk kreft. For Gynkreftforeningen er det viktig at dette blir retningslinjer som sikrer et likt tilbud over hele landet, og at det følger ressurser med slik at pasienter får behandling godt innenfor de tidsfrister som er satt opp. Oppfølging av pasienter etter behandling – både med tanke på kontroller og forebygging og at uheldige seneffekter avdekkes er viktig, sier Jeanette Hoel.
Hun er også glad for at noen nye behandlingsformer og bruk av nye medisiner er tatt inn i retningslinjene, men vil fremheve at det også må vises fleksibilitet til å ta i bruk nye medisiner umiddelbart hvis det i tiden fremover viser seg at det på nye områder kommer frem lovende resultater for kvinner med gynekologisk kreftsykdom .
– Det holder ikke at disse retningslinjene skal revideres en gang i året hvis det i mellomtiden dukker opp behandlingsmuligheter som både kan redde eller forlenge liv og gjøre plagene med sykdommen mindre, sier hun.
Savner utprøvende behandling og immunterapi
– Samtidig som vi er glade for at det i retningslinjene er tatt inn nye metoder knyttet til diagnostikk og at fertilitetsbevarende behandling er viet plass, så er vi skuffet over at det ikke er tatt inn retningslinjer for utprøvende behandling og at det ikke er åpnet for bruk av for eksempel immunterapi som vi ser gir effekt for enkelte pasienter med eggstokkreft. At oppfølging av senskader og seksuell helse knapt er nevnt, synes vi også er en svakhet med handlingsprogrammet, sier Jeanette Hoel.
